Oct 26
Siden Geocities stenger i dag velger vi i Sandkassa å ta en litt nerdete siste hilsen til nettstedet som revolusjonerte webpublisering og det å lage ”(g/h)jemmesider”. Som TheNextWeb skriver i sin artikkel var det Geocities og Tripod som lagde de første wysiwyg-like editorene slik at hvem som helst kunne sette opp sin egen hjemmeside eller fanside.
Selve symbolet på Geocities er og blir ”under construction bannere” og med dette blir det vår siste hilsen.
Vi er nå godt inne i oktober og omsider har vi fått summet oss til å se litt ordentlig på nettleserstatistikken fra trafikktallene. Trenden som ble påpekt i forrige runde ser ut til å ha forsterket seg og for Dagspresse er nå IE8 større enn IE7. Det litt overraskende er at det samme ikke enda har skjedd når vi ser på Edda Media totalt, da den trafikken inneholder tallene fra blant annet Hardware.no og Diskusjon.no, nettsteder som demografisk har ett segment man regner som ”framover-lent” når det gjelder teknologi. Derimot har helhetsbildet, hvor vi inkluderer disse, en større andel Chrome og Safaribrukere, samtidig som andelen IE6-brukere faller raskere.
Mens vi er inne på Chrome har vi nå valgt å slå sammen alle versjonene av Chrome siden releasehyppigheten som også ble påpekt sist fortsetter. Nå dukket plutselig Chrome 3 for fullt opp i statistikken og har nesten helt avløst Chrome 2.
Utvikling nettlesere Edda Media Totalt
Utvikling nettlesere dagspresse
Nettleser for dagspressetitlene i september 09
Noe vi ikke har tatt med i grafen er at hvis man slår man sammen Opera og Safariversjonene har Safari nå blitt passert av Opera denne måneden.
IE vs FF
Oct 16
Utdrag fra BJ Foggs keynote ”Design for Behavior Change: Why Facebook & Twitter Are Winning” Yggdrasil 2009, LIllehammer
BJ Fogg er en karismatisk og engasjert foredragsholder som forsker på blant annet overbevisende teknologi, overbevisende mobile enheter og innovasjon for fred. For to år siden hørte jeg han snakke på Webdagene hvor han ga uttrykk for at han har stor tro på at sosiale medier kan gjøre mye for å oppnå fred på jorden.
Mandag dro han i gang Yggdrasil 2009 med sin Keynote ”Design for Behavior Change: Why Facebook & Twitter Are Winning” hvor hovedbudskapet var klinkende klart:
Put ”hot triggers” in the path of your users
Hvorfor lykkes Facebook på tross av at de så vidt han vet ikke har produsert en eneste reklamekampanje for å promotere tjenesten?
BJ Fogg mener det er fordi de er veldig gode på å putte ”varme triggere” i brukerens sti. Med ”brukerens sti” menes at du legger triggeren der brukeren allerede har rutiner for å befinne seg. Eksempelvis i innboksen.
Det er mye lettere å infiltrere de rutinene brukeren allerede har enn å forsøke å lære brukerne nye rutiner.
”the winning rituals will become the platforms of tomorrow”
En rutine kan være at du sjekker facebook når du kjeder deg, leser epost x antall ganger om dagen og sjekker twitter hver morgen når du sitter på toget.
BJ Fogg deler triggere i to hovedgrupper:
Kalde triggere (Cold triggers)
Varme triggere (Hot triggers)
Facebook triggerne er varme fordi de har lenker som ”Marit har tagget deg i et bilde” hvor du kan klikke på lenken og se bildet umiddelbart. Dette er en veldig god trigger – hvem vil ikke sjekke bildet som en selv har blitt tagget i?
Alle 3 må med på samme sted og til samme tid: Evne, Motivasjon og Trigger
Ability
”Increase ability by simplifying, not by training”
Vi er late som mennesker. Generelle konsumenter vil ikke lære. Gjør det enkelt for de å utføre ønsket adferd. Jeg hører ofte ”men kan vi ikke lære opp brukerne til å gjøre det på denne måten, hvorfor må alt være så enkelt, brukerne våre er jo ikke dumme?” BJ Fogg mener at nei, du kan ikke lære opp brukerne dine. De er late.
6 enkelhetselementer:
Motivasjon
Skal vi forstå hva er det som gir adferdsendring, må vi se på hva det er som motiverer mennesker:
Mer om overbevisende teknologi finner du her:
”Think small…everything BIG started small”
”many crummy trials beats big thinking”
”start with the simplest behaviour that matters and the target users most likely to adopt”
”select channel and method familiar to users”
”you won`t get it right the first time, that´s OK.”
”mobile will be the #1 platform for triggers and creating rituals”
Oct 14
Creative Commons logo
Når vi er ute og prater med journalister i mediehusene og forteller om måter å berike artiklene ved brukerskapt innhold slik som bruk av flickrgallerier på artikler dukker det alltid opp spørsmål om Creative Commons og hvordan reglene der er. For hva betyr egentlig alle de tilleggene og hvordan fungerer det? Ofte har jeg syntes det har vært utrolig knotete å skulle forklare det (selv ekspertene har slitt med å gi svar det er mulig å forstå), men i går kom jeg over en post fra Martin Bekkelund i Friprog som forklarte dette veldig bra.
Siden han har lagt den ut med en Creative Commons lisens, og vi som er en kommersiell aktør har spurt om lov, får vi nå muligheten til å publisere innlegget hans her mot at vi krediterer han slik han ønsker.
Litt om åndsverk
Et åndsverk er, i følge Universitetet i Oslos ordliste
resultatet av en kunstners arbeid i form av et maleri, et musikkstykke, en roman osv
Et åndsverk er altså et menneskeskapt arbeid og omfatter også bilder, tekster, presentasjoner, videoer, programvare og mye, mye mer. En helt klar definisjon av åndsverk står i Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) som man kan lese hos Lovdata.
Litt om opphavsrett
Når jeg skaper et åndsverk er det jeg som er opphavsmann til åndsverket. Som opphavsmann bestemmer jeg hvordan åndsverket kan og skal benyttes av andre. Normalt sett er det slik at opphavsmannen forbeholder seg alle rettigheter til åndsverket, det vil si at alle som ønsker å benytte åndsverket må be om tillatelse. Eksempelvis må en avis be meg om tillatelse hver gang de ønsker å benytte et bilde jeg har tatt.
I USA putter man et copyright-symbol (©) på åndsverk man lager. Her i Norge trenger man ikke det, da alle produserte åndsverk automatisk omfattes av åndsverkloven. Dessuten er copyright en amerikansk greie og tilsvarende finnes ikke i Norge, selv om prinsippet i stor grad er det samme.
Hva er Creative Commons?
Creative Commons er et sett lisenser som jeg som opphavsmann kan benytte for å gi deg flere rettigheter, slik at du slipper å be om tillatelse hver gang. Creative Commons består av en grunnlisens, hvorpå du kan legge til flere vilkår etter eget ønske.
Kombinasjon av lisenser
Det fine med Creative Commons er at man kan kombinere lisenser, for eksempel slik jeg gjør privat med lisensen CC-BY-NC-SA, eller slik vi gjør på jobben med CC-BY-SA.
Valg av lisens
Åndsverk jeg lager privat får jeg ikke betalt for. Derfor ser jeg det som rimelig å benytte en ikke-kommersiell lisens (NC), slik at kommersielle aktører må be om tillatelse for å bruke og eventuelt tjene penger på mine åndsverk. Jeg benytter lisensen CC-BY-NC-SA som sier at du kan kopiere, distribuere og endre mine åndsverk, gitt at du krediterer slik jeg krever, ikke benytter åndsverket i en kommersiell sammenheng og at du deler åndsverket og eventuelle endringer du gjør i det på samme vilkår.
Åndsverk jeg lager i jobben får jeg betalt for. Videre er min nåværende arbeidsgiver en ikke-kommersiell aktør som får finansiering over statsbudsjettet. Derfor ser jeg det som rimelig å benytte lisensen CC-BY-SA, slik at også kommersielle aktører kan benytte åndsverket.
Hva med programvare?
Innledningsvis skriver jeg at programvare er åndsverk. Imidlertid er ikke Creative Commons tilpasset programvare, men det finnes mange lisenser som mer eller mindre dekker over de samme klausulene som Creative Commons, med unntak av NC-klausulen.
Mesteparten av innholdet i denne posten er altså hentet fra Martin Bekkelund sin bloggpost ved navn Creative Commons som er lisensiert med CC-BY-NC-SA
Oct 6
Kvinneguiden har holdt det gående i 10 år, og som damer flest er det behov fort litt oppussing av det ytre etterhvert som årene går. Denne gangen var vi heldige nok til å ha ressurser inhouse, noe som gjorde prosessen rimelig smertefri.
Å relansere et nettsted der en viss andel av de 130 000 unike ukentlige brukerne har vært med siden starten i 1999 – og en vesentlig andel har et sterkt eierskapsforhold til siden – er utfordrende. Hver minste pixelendring blir behørlig kommentert, og det var knyttet stor spenning opp mot lanseringsdato.
Lanseringsnatten kom og gikk, og et par dager etter hadde forumbrukerne laget en 13-sider lang tråd med kommentarer. Som ventet var det noen bugs å ta tak i – noe som naturligvis ble hyppig nevnt i tråden – men det var også, like ventet, en lang rekke kommentarer på at dette nye designet likte man slett ikke. “Hva tenkte vi egentlig på?”, “Er menyen flyttet?!”, “Dette er ikke Kvinneguiden, kan dere ikke endre fargene til noe annet?!” og “Ting var bedre før” ble nevnt hyppig. Etter et par små dager med bugfiksing og småendringer roet det seg noe. En del av de erfarne forumbrukerne beroliget sågar nykommerne med at de nok sikkert kom til å venne seg til det nye, og at man et par uker etter ikke kom til å huske hvordan det var før.
Alt i alt gikk ting akkurat som forventet. Hektiske dager før lansering – til tross for at vi mente vi hadde mer enn god nok tid. En storm av negative tilbakemeldinger rett etter lansering – men stormen roer seg som regel – også denne gang – rimelig raskt.
Når man har hodet fullt av feilmeldinger og tilbakemeldinger fra negative brukere, så får man bare forsøke huske på at det ville være fryktelig kjedelig å bruke et halvt års tid på noe ingen bryr seg nok om til å reagere på. Fortsatt er det ting å fikse, men det ser ut som om man allerede er i ferd med å glemme hvor bra ting var før, og nye Kvinneguiden har ikke en gang fylt 1 uke.
En i utgangspunktet skeptisk Sandkasse tok turen til Paris og IFRA sin andre konferanse på lesebrett og e-reading. Man skulle kanskje tro at ryktene på Gizmodo om at Apple skulle lansere en tablet var konferansen snakkis, men det ble stort sett møtt med skuldertrekk. Konferansen bar preg av å være for “Men in black” og var fullstendig strippet for hippe skuldervesker og unge menn med AD briller. Allikevel er det ganske mye spennende materiale og tanker som har blitt presentert disse to dagene, så her kommer noen av høydepunktene.
Stig Nordqvist fra IFRA holdt en lengre åpning hvor han gjorde rede for en del utvikling som har skjedd de siste årene og hva lesebrett egentlig dreier seg om. Stig mener for eksempel at for å se plassen til lesebrett må man bryte ned hele bildet til Internet og se at det er flere forskjellige ”devices” og måter man konsumerer innhold. I dette bildet og jungelen er det også viktig å vite at lesebrett har en plass på lik linje med spillkonsoller, telefoner og pcer etc.
Sammenlignet med iPhone så er det veldig mange aviser som har laget gode applikasjoner som man gir bort gratis. Unge og gamle bruker penger på å betale for langt dårligere applikasjoner, noe han mener er et tegn på at bransjen ikke har nok tro på seg selv.
Troen på at ett ”device” skal ta over for alle ”devicene” vi har forsvinner dag for dag. Mange sa for 6 år siden at om 5 år har vi ett kamera som kan gjøre alt, men allikevel i dag har vi flere kameraer enn vi noen gang har hatt tidligere. Man har gjerne ett speilreflekskamera, ett på mobilen, ett kompaktkamera man tar med på tur og ett man kan bruke under vann. For MP3-spillere gjelder det samme. Selv om man har en iPhone, har mange en iPod til bruk når man trener, siden man ikke ønsker å være tilgjengelig og tillkoblet hele tiden. Nettopp dette kan være en av grunnene til at lesebrett har et mulig potensial, poengterte han. Det er altså en stor tro på at antall gadgets vi må ha tilgjengelig i baggen kommer til å øke. Videre vil altså ikke lesebrett nå alle, men vil kunne få en penetrasjon hos en brukergruppe som leser masse. Early adopters vil være text-savvy framfor tech-savvy.
“It’s less about the device and more about the content”
Hvis man sørger for at innholdet ikke blir låst inne til ett spesielt device og blir device uavhengig vil også konsumentene ha tillit til at det innholdet de kjøper kan brukes på neste generasjons device. I det store bildet kan det også være en modell for blogger som igjen kan bli framtidens micro-magazines siden man som blogger kan ta betalt alt i dag på Amazon sin Kindle. Så for de som tror at mediehusene kommer til å falle og at journalistene kommer til å jobbe mer selvstendig er dette en mulig modell for finansiering. Helt til slutt sa han at det vil ta tid før konsumentene tar dette til seg, man skal ikke prøve å presse fram evolusjon men følg heller med strømmen.
Charles Lansu fra nederlandske NRC Handelsblad fortalte litt om deres erfaringer ved å lansere på lesebrett og hadde noen ganske gode tips for aviser eller mediehus som ønsker å lansere på en ny og ukjent digital plattform. I forhold til dem selv er de den eneste avisen i Nederland som publiserer på lesebrett og startet med å pushe PDF versjoner til en iRex leser de solgte til leserne sine. Vanlige abonnementer fikk innholdet gratis og et godt tilbud på selve leseren, mens nye kunder fikk en pakke på innhold og leser. Noe av det spennende er at 70% av leserne er eksisterende kunder mens de resterende 30% var nye kunder, og da spesielt kunder som bor i utlandet og ikke har tilgang til print samme dag som det kommer ut.
Med tiden har de endret produktet til å bli en egen utgave med en ”desket” forside med egen layout. De har også gått over fra PDF til ePub som flere andre av foredragsholderne mener er det best egnede formatet i framtiden. De har ikke noe redaksjonelle ressurser som desker versjonen for lesebrett, men når de designet malverket lagde de strenge regler for hva som skulle hvor. Totalt bruker de 30 minutter hver dag for å se over at lesebrettversjonen er slik den skal.
De har også sørget for at de skal være ”device independent” og mener DRM er noe hassle de skal holde seg langt unna.
Laurent Pickard - Bookeen @ IFRA
Av andre interessante ting som kan være verdt å dele var noe statistikk fra HDS Digital som har Relay.com som er en kiosk for digitale utgaver av magasiner. De hadde funnet ut at 75% av de som kjøpte en utgave av et magasin hadde ikke kjøpt den samme utgaven på papir. 40% hadde aldri kjøpt det på papir, mens 20% ville kjøpe samme utgave på papir etter å først ha lest det digitalt. I HDS Digital tror de på notebooks framfor lesebrett siden notebooks også er et kommunikasjonsverktøy. Laurent Picard som jobber i Bookeen som lager lesebrett trodde derimot at lesebrett har en fordel siden det ikke er et kommunikasjonsverktøy. iPhone var først og fremst en telefon og det var det man primært ønsket å bruke den til. Laurent Picard hadde også en liste over hva han som produsent tror kommer til å skje i 2010:
Gary Cosimini fra Adobe holdt en presentasjon av deres TimesReader. Skamløs reklame, men godt fordekt med interessante fun-facts. TimesReader tok 12 måneder å lage og var et showcase Adobe lagde selv med støtte fra NY Times. Adobe utvikler nå denne selv med tanke på å nå ut til andre kunder. Cosimini sa ingen ting om antall lesere, men leserne brukte altså i snitt 35 min pr dag på TimesReader mot 5 min på Web. De har definert to typer lesing de kaller Reading experience og Browsing experience. Leseren skal altså støtte førstnevnte og dette er det området NY Times ser størst potensial digitalt. Det er flere Mac-brukere enn Windows-brukere. I forhold til produksjon er ingen manuell jobb med layout nødvendig. De benytter Type-layout som selv bryter opp ord med bindestrek for å få til en fornuftig desking av sakene. Lesermønstret er linjert og leserne ser ut til å lese fra ”perm til perm” De benytter samme XML som blir sendt til Amazon og Kindle til TimesReader.
Vi har flere ubesatte stillinger i vår Utviklingsavdeling, og søker derfor etter 2 webutviklere med et brennende ønske om å jobbe i mediebransjen.
Edda Media utgir totalt 92 redaksjonelle publikasjoner (87 i Norge), herav 35 avistitler (som Drammens Tidende, Tønsbergs Blad og Haugesunds Avis), , 32 nettaviser og 12 nasjonale nettsteder som hardware.no, kvinneguiden.no, akam.no og tinde.no – for å nevne noen. Total brukes våre løsninger av 1,2 millioner unike brukere i uka!
Vi er på jakt etter en teamorientert utvikler som lever og ånder for internett som medium. Vi tror du har utdanning på høyskolenivå eller tilsvarende, men relevant erfaring kan veie opp for manglende formalkompetanse.
Vårt utviklingsmiljø behersker et mangfold av teknologier. I denne omgang er vi på jakt etter kandidater som har god kompetanse på ett eller flere av områdene:
PHP, MySQL, HTML, JavaScript, CSS, Linux, Apache
Din søknad må veldig gjerne inneholde linker til prosjekter som du har jobbet med og er stolt av!
(Oppdatering) Arbeidssted: Akersgata 28, Oslo
For ytterligere opplysninger om stillingen, ta kontakt med
Henning Sund
Mobil: 94809077
Twitter: @henningsund
eller:
Marcus Sæthershagen
Mobil: 916 30 203
marcus.saetershagen@eddamedia.no
Loading...Arclite theme laget av digitalnature | Kjører på kaffe og WordPress