I den store mengden seminarer og innslag på konferanser om sosiale medier er det herlig befriende å kunne dra på et rent forskningsseminar på sosiale medier. Seminaret ”Amatørene kommer! Hva gjør mediene?” ble arrangert av prosjektgruppa ”Amatører # Profesjonelle” ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.

Først var det en innledning av Karoline Andrea Ihlebæk som tok for seg litt dette med skille mellom produsent og konsument og at dette flettes mer sammen. Samtidig forskjellen på hva man legger i ordet amatør. Amatør blir som oftest regnet som nedlatende, men man kan se en forskjell på definisjonen av ordet på for eksempel Wikipedia og i diverse ordbøker. Min helt personlige refleksjon er at den erfaringen, utdannelse og praksis som mangler hos amatører kan håndteres ved strenge regelsett for produksjon.

Etter innledningen var det ett innlegg fra Alexander Eidsæther, prosjektleder, Media Innovasjon, TNS Gallup. Det har vært litt buzz fra TNS de siste dagene i forbindelse med Interbuss undersøkelsen de nå har gjennomført. Noe har vært referert i andre medier tidligere, men det som jeg noterte meg var følgende: 90 % i Norge har mulighet til å komme seg på internett, dette er høyt i internasjonal sammenheng da snittet i Europa er på 50 %. Minst 86 % er på nett en gang i måneden mens 73 % hver dag. Aldersgruppen 60+ bruker over en time på nett om dagen. 63 % i samme aldersgruppe er med i ett eller flere nettsamfunn. Hvis vi går over til Facebook så er det 2.04 mill brukere på Facebook fra Norge, like mange som i Sverige, mens Tyskland 2.5 millioner. Det har vært noen diskusjoner om hvor mange det faktisk er på Facebook fra Norge med jevne mellomrom, men det gjør faktisk tallet ganske plausibelt. Videre skriver 8 % blogg, 58 % har lagt ut bilder og video på nett mens 12 har lagt ut videoklipp. De eldste gruppene har en eksplosiv vekst. Ingen tap av de unge selv om de eldre kommer for fullt. De forventingene man har hatt tidligere til at de unge skulle forlate Facebook når foreldrene og tantene har altså ikke slått til. Twitter er veldig marginal, men har en overvekt av brukere som tjener over 600.000 i året. Twitter har også et større krav til deling av innhold enn sosiale medium som er lettere å bruke. En analogi var at Facebook var som VG mens Twitter ble litt som DN.

De i TNS hadde også kartlagt egenskaper for å lage en Word of Mouth indeks som var veldig spennende.  Den innerste sirkelen bestod av følgende felles egenskaper:

-          Nettverk
-          Talefør
-          Innovasjonsvillighet

Videre var det noen feltspesifikke egenskaper som kom utenpå den innerste sirkelen og disse var

-          Kjennskap
-          Interesse
-          Kunnskap

Jeg skulle ønske at jeg hadde tatt litt mer notater så jeg kunne forklare den bedre, for når denne kom opp så fikk den meg til å vandre langt av gårde inn i tankeverden.

Iacob Prebensen på Amatørene kommer! Hva gjør mediene?

Etter en kort pause var det klart for en av mine favoritter i ”twittersfæren” @iacob Prebensen. Blant alle som snakker opp og er med på å gi sosiale medier en hype er Iacob en viktig stemme for å reflektere litt mer på om alle sannheter så sanne.

NRK har gjort en del på brukerskapt igjennom tiden. Ikke bare på nett, men mest på TV som er deres primærkanal (<- sier man det?). Blant annet åpnet man opp med Standpunkt med spørsmål fra seerne, men der igjen var det bare 2 promille av seerne som fikk muligheten til å bidra. Et eksperiment fra Østnytt viste at vanlige folk blir engstelige for det røde lyset når det blir sending. Interkaktivitet seerne i mellom ser ut til å fungere bedre enn å trekke de inn i saken. Noe som er interessant for oss som har artikkelkommentarer.

Iacob sa også at det er en fryktelig liten del av bloggene som tar mesteparten av trafikken. Bloggene skal være mer konsentrert enn avismarkedet. 9 % av politiske bloggene som blir oppdatert jevnlig har noe sånt som en sidevisning pr dag. Toppbloggerne er hvitere, mannligere, og høyere utdannet enn de generell politiske kommentatorene. Så la han til at det er viktig å huske at politiske blogger er et spesielt segment.

Twitter som ser på seg selv som gressrot fikk gjennomgå spesielt. Veksten avtar og avtok også under valget på Twitter. Båndene mellom de 40 Twittrerne med flest followers i Norge er sterke (i allefall tilstede) og det er ikke mange amatører blant dem. I det store og hele viste han at nettverkene er ganske elitistiske på Twitter og at det handler om ressurssterke mennesker som finner nye måter å koble sammen.

Som eksempel viste han til facebookaksjonen som skal ”stoppe lisensavgiften” og som har 225.000 brukere. Altså over 10% av alle nordmenn på Facebook. Når de skulle organisere og protestere utenfor Marienlyst floppet det fullstendig. Men når en liten gruppe på Twitter kaster seg rundt dukker både #moltemyr opp og aksjoner og foreninger mot Datalagringsdirektivet opp.

Helt til slutt presenterte han det han kaller Myten om Amatøren.

-          Vi i media mener vi har verdens viktigste jobb (Vi vil så gjerne tro på det)

-          Teknologioptimisme (Sitter ledere som nytter teknologien)

-          Overeksponert deltakelse (Vanlighet er en viktig egenskap (være seg sjæl))

-          Inntekter, billig innhold, skaper klikk

Halvparten av befolkningen har en publiseringsplattform og 30% bruker den daglig.

Avslutningvis på et meget bra seminar så langt pratet Bente Kalsnes (@benteka), kommunikasjonsrådgiver, Origo (A-pressen og Bengler) litt om hvordan A-Pressen bruker Origio for å skape stoff til avisene. Jeg må si jeg ble imponert over hva de har fått til. Vi i Edda har vår Lesernes avis som er implementert på flere av våre aviser, og flere av disse henter stoff daglig til papiravisen, men jeg tror nok ikke de er i nærheten av 3000 sider i året. Firdaposten alene skal hente 6 sider hver dag. KUDOS! Hun hadde også tre ”læresettinger” som jeg likte veldig godt:

-          Alle tjener på mer brukerskapt innhold
-          Lettere å få med seg lesere enn journalistene
-          Kvalitet kommer ikke av seg selv

Hun hadde også en liste over ”hvordan få til som firdaposten”

-          Følg med i kommentarfeltet
-          Synliggjør lesernes gode innspill i avisen
-          Hold leserne i hånda, vise hvordan det skal gjøres, snart er leserne eksperter
-          Journalister oppnår mye ved å lytte, nyansere og forklare – være åpne
-          Avvis brev, e-post, fax, bruk kommentarfelt eller kalender