I august lanserte vi buskerudbenken som beta fram til valget og den nye stortingsperioden skulle tre i kraft. Etter 120 dager skriver Digitalredaktør i DT Rino Andersen på sin blogg:

Etter 120 dager viser tjenesten at Buskerudbenken har stilt fire forslag. Gjennomsnittet for fylkene er ti. Alle forslagene fra Buskerud er stilt av Anders B. Werp.

Og

Gjennom Buskerudbenken ser du også hvor aktive politikerne er i mediene. Torgeir Mikaelsen har for eksempel vært i mediene 145 ganger siden Stortinget ble satt for 120 dager siden.  I samme periode har Per Olaf Lundteigen vært i mediene 188 ganger. Kildene er riksmediene, inkludert byråene, og alle nettavisene i Buskerud. Du får med andre ord en god oversikt.

Som han også skriver, er Buskerudbenken en kilde for å lage egne journalistiske saker. Selv om den er ute av Beta ønsker de seg tilbakemeldinger på hvordan den kan utvikles videre.

Rino finner du på twitter under: @rinoandersen

Laboratory by tk-link CC BY-NC-SA 2.0

Edda Media har sammen med SINTEF, NRK, Deichmanske Bibliotek, Making Waves og Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo søkt om midler til et forskningsprosjekt for å se på hvordan man kan skape kvalitetsinnhold via sosiale medier. Noen av hovedmålene for prosjektet er å definere kriterier for hva som definerer kvalitet i brukerskapt innhold, se på hvilke prosesser som hever kvaliteten samt se på hvilke konsekvenser økt kvalitet på brukerskapt innhold har å si for oss som er etablerte innholdsleverandører.

For vår del handler det om at vi stiller med erfaringer og testdata på en del av det arbeidet vi alt gjør på sosiale medier som lesernes avis, bloggere, artikkelkommentarer osv. Samtidig gjør det at vi får strukturert arbeidet vi gjør på en mye bedre måte slik at det i seg selv økt gevinst for oss. Selve forskningsarbeidet skal SINTEF gjøre. Vi vil forhåpentligvis litt lenger fram i tid, og via SINTEF, komme med mer detaljer rundt prosjektet og de funnene vi i felleskap med de andre deltakerne i prosjektet kommer fram til.

Da er det ny måned og på tide med en ny runde nettleserstatistikk fra oss i Edda Media. Som forrige måned virker trenden å fortsett den veien den gikk forrige måned. IE8 spiser av både IE7 og IE6, mens Firefox 3 spiser av Firefox 2. Chrome øker med nesten 1% på den nasjonale målingen som inkluderer nisjesitene, mens den har en langt mindre økning på Dagspresse (de tradisjonelle nettavisene) alene. Opera 10 ser ut til å ha falt en del denne måneden, men det kan også være en liten hikke i målingen, siden nesten tilsvarende mengde som har forsvunnet har dukket opp i MISC. Blir interessant å se om noen andre også har sett det samme. Finn melder om at Safari er nærme å passere IE6 og hos oss er de bare 0.2% unna å klare det på den nasjonale statistikken, på Dagspresse er de enda over 2 prosent unna. Kanskje det skjer i desember hos oss også!

Utover det forsøkte jeg etter innspill fra Peter Haza i budstikka.no å ta med oppløsning, JS-støtte og Flash-versjoner og her kom jeg litt til kort. JS støttes av 99.4% av alle våre besøkende, mens Flash-versjon klarte jeg ikke å få ut av TNS Metrix. Oppløsning ga meg mer ett praktisk problem. Av oppløsninger som har noen % å vise til er det hele 38 stykker, og jeg aner rett og slett ikke i farten hvordan jeg skal visualisere dette på en god måte. Jeg har lagt ved en CVSfil som du kan laste ned, og hvis noen har en ide på enten hvordan man skal gruppere det eller visualisere det tas det i mot med stor takk!

Utvikling nettlesere Edda Media Totalt November 09

Utvikling nettlesere dagspresse november 09

Nettleser for dagspressetitlene i november 09

IE vs FF November 09

Foto av: Arnstein Larsen (arnsteinlarsen.no)

The Norwegian Online News Association (NONA) holdt en debatt på onsdag 18/11 i VG-huset med temaet ”Trenger vi regler for journalisters bruk av sosiale medier?” I panelet satt Nina Nordbø som er sosiale medier rådgiver i NRK, Espen Egil Hansen sjefsredaktør VG Nett, Jan Omdahl internett- og teknologikommentator i Dagbladet, John Einar Sandvand digital strateg Aftenposten og Hanne L Kirkenes som er  vaktsjef i ABC Nyheter.

Debatten ble filmet og det er rykter om at den er på vei ut på nettet. Når den kommer skal vi sørge for å lenke til den (så si i fra hvis den kommer ut og vi ikke merker det). Siden det er passe meningsløst å skrive et langt referat fra en debatt det kommer ut video fra, tar jeg bare med innledningen og noen helt konkrete gode tips som ble gitt i debatten.  Man var tross alt innom ganske mye på de to timene, selv om man den andre timen gikk veldig i ring.

Først til å innlede var Sandvand fra Aftenposten. Hos dem er sosiale medier å regne som offentlig rom, så fikk det heller være at det var mer tilgjengelig. De har også satt opp tre hovedprinsipper i Aftenposten i forhold til sosiale medier:

1. De er grunnleggende positive til deltakelse i sosiale medier og det skal være med på å synliggjøre erfaring og kompetanse
2. Det må en måte som ikke svekker objektivitet og integritet
3. Forutsetter at man opptrer lojalt mot Aftenposten

På spørsmål om hva de gjorde med de tingene som fort havner i gråsonen av disse prinsippene sa han at dette skulle de ta når det kommer.

Nina Nordbø fra NRK sa at de jobber med spilleregler for sosiale regler nå men ikke hadde noe ferdig. Videre så var hennes observasjon at de som var mest kritiske og ville ha strengest mulige regler var de som enda ikke hadde kommet seg på sosiale medier og helst vil slippe.

Hos VG hadde de så strenge regler for integritet, at Espen Egil Hansen mente dette måtte være dekkende for sosiale medier også. Dette var tross alt det minste problemet mediebransjen hadde, men det var dog viktig å ha fokus på dette mens det ennå var tid. Det ble i alle fall avkreftet at de hadde noen egne regler og retningslinjer på sosiale medier.

I Dagbladet så jobbes det også nå med å definere noen regler, selv om Jan Omdahl mente det var fryktelig lite “dagbladsk” å skulle ha regler for slikt. Han hadde derimot et interessant spørsmål til Jon Einar Sandvand ang lojalitet; Når de fra Dagbladet som var på twitter ble bombardert med spørsmål ang ”se-så-gal-han-er-kongo-forside” skulle de da svare eller ville det ha vært illojalt?

Helt sist i innledningen var det spennende fra ABCnyheter og Hanne LK var at det var journalistene selv som hadde presset fram et ønske for regler.

Ellers vil jeg oppsummere de to timene i en liste tips som ble gitt:

• Bruk aktivt søk framfor å kun basere seg på de man følger for info. Tweetgrid ble nevnt som eksempel for å følge med. (tror det var noen i salen?)
• Vi må slutte å late som journalister er objektive (men de må fortsatt beholde integriteten) – Jan Thoresen, Klikk.no
• Vær personlig men ikke privat. – Hanne L Kirkenes
• Det er leserne som bestemmer objektivitet og integritet (slik jeg tolket det, underforstått det man skriver) – Jon Einar Sandvand
• Spør deg selv om handlingen gjør deg i bedre eller dårligere stand til å gjøre jobben din – Nina Nordbø
• Vær med i alle grupper, både de som er for og i mot et tema, pass heller på ytringer – Rino Andersen, DT (salen)
• Bruk sosiale medier på samme måte som bloggerne, de ligger tross alt foran oss i løypa på det meste og har gjort det lenge. – Jon Einar Sandvand
• Spør deg selv, hva vil jeg her? – Nina Nordbø

Ellers er det eneste bloggen jeg har kommet over som har nevnt debatten så langt, Frk. Makeløs sin post om “Toppbloggere og lenkekjærlighet“.

Først var det en innledning av Karoline Andrea Ihlebæk som tok for seg litt dette med skille mellom produsent og konsument og at dette flettes mer sammen. Samtidig forskjellen på hva man legger i ordet amatør. Amatør blir som oftest regnet som nedlatende, men man kan se en forskjell på definisjonen av ordet på for eksempel Wikipedia og i diverse ordbøker. Min helt personlige refleksjon er at den erfaringen, utdannelse og praksis som mangler hos amatører kan håndteres ved strenge regelsett for produksjon.

Etter innledningen var det ett innlegg fra Alexander Eidsæther, prosjektleder, Media Innovasjon, TNS Gallup. Det har vært litt buzz fra TNS de siste dagene i forbindelse med Interbuss undersøkelsen de nå har gjennomført. Noe har vært referert i andre medier tidligere, men det som jeg noterte meg var følgende: 90 % i Norge har mulighet til å komme seg på internett, dette er høyt i internasjonal sammenheng da snittet i Europa er på 50 %. Minst 86 % er på nett en gang i måneden mens 73 % hver dag. Aldersgruppen 60+ bruker over en time på nett om dagen. 63 % i samme aldersgruppe er med i ett eller flere nettsamfunn. Hvis vi går over til Facebook så er det 2.04 mill brukere på Facebook fra Norge, like mange som i Sverige, mens Tyskland 2.5 millioner. Det har vært noen diskusjoner om hvor mange det faktisk er på Facebook fra Norge med jevne mellomrom, men det gjør faktisk tallet ganske plausibelt. Videre skriver 8 % blogg, 58 % har lagt ut bilder og video på nett mens 12 har lagt ut videoklipp. De eldste gruppene har en eksplosiv vekst. Ingen tap av de unge selv om de eldre kommer for fullt. De forventingene man har hatt tidligere til at de unge skulle forlate Facebook når foreldrene og tantene har altså ikke slått til. Twitter er veldig marginal, men har en overvekt av brukere som tjener over 600.000 i året. Twitter har også et større krav til deling av innhold enn sosiale medium som er lettere å bruke. En analogi var at Facebook var som VG mens Twitter ble litt som DN.

De i TNS hadde også kartlagt egenskaper for å lage en Word of Mouth indeks som var veldig spennende.  Den innerste sirkelen bestod av følgende felles egenskaper:

-          Nettverk
-          Talefør
-          Innovasjonsvillighet

Videre var det noen feltspesifikke egenskaper som kom utenpå den innerste sirkelen og disse var

-          Kjennskap
-          Interesse
-          Kunnskap

Jeg skulle ønske at jeg hadde tatt litt mer notater så jeg kunne forklare den bedre, for når denne kom opp så fikk den meg til å vandre langt av gårde inn i tankeverden.

Iacob Prebensen på Amatørene kommer! Hva gjør mediene?

Etter en kort pause var det klart for en av mine favoritter i ”twittersfæren” @iacob Prebensen. Blant alle som snakker opp og er med på å gi sosiale medier en hype er Iacob en viktig stemme for å reflektere litt mer på om alle sannheter så sanne.

NRK har gjort en del på brukerskapt igjennom tiden. Ikke bare på nett, men mest på TV som er deres primærkanal (<- sier man det?). Blant annet åpnet man opp med Standpunkt med spørsmål fra seerne, men der igjen var det bare 2 promille av seerne som fikk muligheten til å bidra. Et eksperiment fra Østnytt viste at vanlige folk blir engstelige for det røde lyset når det blir sending. Interkaktivitet seerne i mellom ser ut til å fungere bedre enn å trekke de inn i saken. Noe som er interessant for oss som har artikkelkommentarer.

Iacob sa også at det er en fryktelig liten del av bloggene som tar mesteparten av trafikken. Bloggene skal være mer konsentrert enn avismarkedet. 9 % av politiske bloggene som blir oppdatert jevnlig har noe sånt som en sidevisning pr dag. Toppbloggerne er hvitere, mannligere, og høyere utdannet enn de generell politiske kommentatorene. Så la han til at det er viktig å huske at politiske blogger er et spesielt segment.

Twitter som ser på seg selv som gressrot fikk gjennomgå spesielt. Veksten avtar og avtok også under valget på Twitter. Båndene mellom de 40 Twittrerne med flest followers i Norge er sterke (i allefall tilstede) og det er ikke mange amatører blant dem. I det store og hele viste han at nettverkene er ganske elitistiske på Twitter og at det handler om ressurssterke mennesker som finner nye måter å koble sammen.

Som eksempel viste han til facebookaksjonen som skal ”stoppe lisensavgiften” og som har 225.000 brukere. Altså over 10% av alle nordmenn på Facebook. Når de skulle organisere og protestere utenfor Marienlyst floppet det fullstendig. Men når en liten gruppe på Twitter kaster seg rundt dukker både #moltemyr opp og aksjoner og foreninger mot Datalagringsdirektivet opp.

Helt til slutt presenterte han det han kaller Myten om Amatøren.

-          Vi i media mener vi har verdens viktigste jobb (Vi vil så gjerne tro på det)

-          Teknologioptimisme (Sitter ledere som nytter teknologien)

-          Overeksponert deltakelse (Vanlighet er en viktig egenskap (være seg sjæl))

-          Inntekter, billig innhold, skaper klikk

Halvparten av befolkningen har en publiseringsplattform og 30% bruker den daglig.

Avslutningvis på et meget bra seminar så langt pratet Bente Kalsnes (@benteka), kommunikasjonsrådgiver, Origo (A-pressen og Bengler) litt om hvordan A-Pressen bruker Origio for å skape stoff til avisene. Jeg må si jeg ble imponert over hva de har fått til. Vi i Edda har vår Lesernes avis som er implementert på flere av våre aviser, og flere av disse henter stoff daglig til papiravisen, men jeg tror nok ikke de er i nærheten av 3000 sider i året. Firdaposten alene skal hente 6 sider hver dag. KUDOS! Hun hadde også tre ”læresettinger” som jeg likte veldig godt:

-          Alle tjener på mer brukerskapt innhold
-          Lettere å få med seg lesere enn journalistene
-          Kvalitet kommer ikke av seg selv

Hun hadde også en liste over ”hvordan få til som firdaposten”

-          Følg med i kommentarfeltet
-          Synliggjør lesernes gode innspill i avisen
-          Hold leserne i hånda, vise hvordan det skal gjøres, snart er leserne eksperter
-          Journalister oppnår mye ved å lytte, nyansere og forklare – være åpne
-          Avvis brev, e-post, fax, bruk kommentarfelt eller kalender

Selve symbolet på Geocities er og blir ”under construction bannere” og med dette blir det vår siste hilsen.

Vi er nå godt inne i oktober og omsider har vi fått summet oss til å se litt ordentlig på nettleserstatistikken fra trafikktallene. Trenden som ble påpekt i forrige runde ser ut til å ha forsterket seg og for Dagspresse er nå IE8 større enn IE7. Det litt overraskende er at det samme ikke enda har skjedd når vi ser på Edda Media totalt, da den trafikken inneholder tallene fra blant annet Hardware.no og Diskusjon.no, nettsteder som demografisk har ett segment man regner som ”framover-lent” når det gjelder teknologi. Derimot har helhetsbildet, hvor vi inkluderer disse, en større andel Chrome og Safaribrukere, samtidig som andelen IE6-brukere faller raskere.

Mens vi er inne på Chrome har vi nå valgt å slå sammen alle versjonene av Chrome siden releasehyppigheten som også ble påpekt sist fortsetter. Nå dukket plutselig Chrome 3 for fullt opp i statistikken og har nesten helt avløst Chrome 2.

Utvikling nettlesere Edda Media Totalt

Utvikling nettlesere dagspresse

Nettleser for dagspressetitlene i september 09

Noe vi ikke har tatt med i grafen er at hvis man slår man sammen Opera og Safariversjonene har Safari nå blitt passert av Opera denne måneden.

IE vs FF

Creative Commons logo

Når vi er ute og prater med journalister i mediehusene og forteller om måter å berike artiklene ved brukerskapt innhold slik som bruk av flickrgallerier på artikler dukker det alltid opp spørsmål om Creative Commons og hvordan reglene der er. For hva betyr egentlig alle de tilleggene og hvordan fungerer det? Ofte har jeg syntes det har vært utrolig knotete å skulle forklare det (selv ekspertene har slitt med å gi svar det er mulig å forstå), men i går kom jeg over en post fra Martin Bekkelund i Friprog som forklarte dette veldig bra.
Siden han har lagt den ut med en Creative Commons lisens, og vi som er en kommersiell aktør har spurt om lov, får vi nå muligheten til å publisere innlegget hans her mot at vi krediterer han slik han ønsker.

Litt om åndsverk
Et åndsverk er, i følge Universitetet i Oslos ordliste

resultatet av en kunstners arbeid i form av et maleri, et musikkstykke, en roman osv

Et åndsverk er altså et menneskeskapt arbeid og omfatter også bilder, tekster, presentasjoner, videoer, programvare og mye, mye mer. En helt klar definisjon av åndsverk står i Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) som man kan lese hos Lovdata.

Litt om opphavsrett
Når jeg skaper et åndsverk er det jeg som er opphavsmann til åndsverket. Som opphavsmann bestemmer jeg hvordan åndsverket kan og skal benyttes av andre. Normalt sett er det slik at opphavsmannen forbeholder seg alle rettigheter til åndsverket, det vil si at alle som ønsker å benytte åndsverket må be om tillatelse. Eksempelvis må en avis be meg om tillatelse hver gang de ønsker å benytte et bilde jeg har tatt.

I USA putter man et copyright-symbol (©) på åndsverk man lager. Her i Norge trenger man ikke det, da alle produserte åndsverk automatisk omfattes av åndsverkloven. Dessuten er copyright en amerikansk greie og tilsvarende finnes ikke i Norge, selv om prinsippet i stor grad er det samme.

Hva er Creative Commons?
Creative Commons er et sett lisenser som jeg som opphavsmann kan benytte for å gi deg flere rettigheter, slik at du slipper å be om tillatelse hver gang. Creative Commons består av en grunnlisens, hvorpå du kan legge til flere vilkår etter eget ønske.

• Attribution (BY): Du gir tillatelse til å la andre kopiere, distribuere og endre ditt åndsverk, men forutsetter at de krediterer deg slik du spesifiserer.
• Share Alike (SA): Du gir tillatelse til å la andre gjøre endringer i ditt åndsverk og distribuere endringene, men krever samtidig at endringene som utføres skal lisensieres videre under samme lisens.
• Noncommercial (NC): Du gir tillatelse til å la andre kopiere, distribuere og endre ditt åndsverk, men kun for ikke-kommersielle formål.
• No Derivate Works (ND): Du gir tillatelse til å la andre kopiere og distribuere ditt åndsverk, men ikke gjøre endringer i det.

Kombinasjon av lisenser
Det fine med Creative Commons er at man kan kombinere lisenser, for eksempel slik jeg gjør privat med lisensen CC-BY-NC-SA, eller slik vi gjør på jobben med CC-BY-SA.

Valg av lisens
Åndsverk jeg lager privat får jeg ikke betalt for. Derfor ser jeg det som rimelig å benytte en ikke-kommersiell lisens (NC), slik at kommersielle aktører må be om tillatelse for å bruke og eventuelt tjene penger på mine åndsverk. Jeg benytter lisensen CC-BY-NC-SA som sier at du kan kopiere, distribuere og endre mine åndsverk, gitt at du krediterer slik jeg krever, ikke benytter åndsverket i en kommersiell sammenheng og at du deler åndsverket og eventuelle endringer du gjør i det på samme vilkår.

Åndsverk jeg lager i jobben får jeg betalt for. Videre er min nåværende arbeidsgiver en ikke-kommersiell aktør som får finansiering over statsbudsjettet. Derfor ser jeg det som rimelig å benytte lisensen CC-BY-SA, slik at også kommersielle aktører kan benytte åndsverket.

Hva med programvare?
Innledningsvis skriver jeg at programvare er åndsverk. Imidlertid er ikke Creative Commons tilpasset programvare, men det finnes mange lisenser som mer eller mindre dekker over de samme klausulene som Creative Commons, med unntak av NC-klausulen.

Mesteparten av innholdet i denne posten er altså hentet fra Martin Bekkelund sin bloggpost ved navn Creative Commons som er lisensiert med CC-BY-NC-SA