Vi gjorde nylig en kvantitativ mobilundersøkelse på avisenes mobilversjon som viste at 91,9 % bruker mobil til oppdatering hjemme. 74,3 % bruker browser, 15,5 % bruker app. Resten vet ikke hva de bruker.

I hvilke situasjoner bruker du mobilen for å oppdatere deg?

Grunnlag
Statistikken ovenfor er basert på tall fra en spørreundersøkelse som ble promotert via en popup på alle lokalavisene, på mobilversjonene. 3589 lesere har svart på spørsmålene.

Surfer på nett med touch-mobil hjemme
Leserne bruker mobilen hjemme og de som leser avisen med mobilen er stort sett enten på smartphone eller iphone. Så vi vet at vi skal designe for touch og vi vet at leserne ikke nødvendigvis tviholder seg i et buss-håndtak med den ene hånden mens de leser avisen med den andre, de sitter like gjerne hjemme i godstolen.

Men hva er det leserne synes er viktig å ta med av egenskaper når de er på mobil web?
Lokalavisene er jo så mye mer enn bare lokale nyheter, de har funksjoner som mest kommentert, søk, markedsplass, abonnement, fordelskort, personalia, kulturkalender osv. Listen er lang. Dagens mobilversjon er rimelig strippet for alt som ikke er lokale nyheter. Vi ville finne ut om leserne kan fortelle oss hvor vi bør bruke kruttet i en mobiltilpasset lokalavis, så vi gjennomførte en Kano-undersøkelse.

Kanoundersøkelse
En Kanoundersøkelse kan bidra med å forstå lesernes preferanser. Hvilke elementer som må være med, hvilke som er overflødige og hvilke som kan bidra med å heve brukeropplevelsen. Det er ikke nødvendigvis slik at mer og mer funksjonalitet betyr det samme som en mer og mer fornøyd leser. Noe funksjonalitet kan faktisk bidra til å svekke brukeropplevelsen, og det hadde da vert mer positivt om den ikke var der.

Fordeler med å bruke Kano:

• Vi tilegner oss kunnskap om hva som bør prioriteres i utviklingen
• Identifiserer hvilke egenskaper som har mest innvirkning på brukeropplevelsen
• Vi kan finne ut hvilke egenskaper vi trenger å fokusere på for å skape begeistring hos leserne
• Vi finner ut hvilke egenskaper det er bortkastet å bruke tid på

Referansematrise

Referansematrise

M = Must have – sier seg selv.
L = Linear – fornøyde brukere når funksjon finnes, misfornøyd når ikke funksjonen finnes.
E = Exciter – ikke misnøye om den mangler, men imponerer om den finnes.
R = Reverse – feil feature, vil forværre brukeropplevelsen.
Q = Questionable – delte meninger, ikke forstått spørsmålet.
I = Indifferent – brukerne bryr seg ikke om funksjonaliteten finnes, heller ikke om den mangler.

Dersom dette er gresk for deg, så får du en grei forklaring her og på Wikipedia

Viktige funn:
Leserne er som forventet opptatt av lokale nyheter. De vil også gjerne ha arkivsøk på mobil. Disse to tingene ble høyest prioritert.

Lokale nyheter

Lokale nyheter fikk L=Linear. Resten fikk toppscore på I=Indifferent.

Litt overraskende var det at artikkelkommentarer ikke fremstår som viktig. Artikkelkommentarer fikk høyest score på I = Indifferent – brukerne bryr seg ikke om funksjonaliteten finnes, heller ikke om den mangler.

Elementer som stort sett ikke forventes og ikke vil savnes var:

• TV Guide
• lesernes Avis
• fordelskort
• sette inn annonse i avisen
• lokal markedsplass
• boligstatistikk.

Søk i arkivet

Elementer som de fleste ikke vil savne hvis de ikke er tilstede, men som vil heve brukeropplevelsen for noen hvis de er tilstede var:

• søk i arkivet
• topplister som mest lest, mest delt og mest kommenterte lokale nyheter
• kulturkalender
• lokal værmelding
• kundeservice
• bildegalleri
• video

Grunnlag
Kanoundersøkelsen ble utført i perioden torsdag 24. november t.o.m. mandag 28. november. Det ble brukt Google Forms for å gjøre undersøkelsen. 378 lesere deltok i undersøkelsen via incentiver på avisenes facebooksider. Du kan se alle testresultatene her

Spørsmål?
Er det noe du lurer på, så bruk kommentarfeltet nedenfor.

Related posts:

1. Dittoslo-appen er Norges mest nedlastede nyhetsapp
2. Tidenes største katastrofeøvelse live fra mobilen

BJ Fogg er en karismatisk og engasjert foredragsholder som forsker på blant annet overbevisende teknologi, overbevisende mobile enheter og innovasjon for fred. For to år siden hørte jeg han snakke på Webdagene hvor han ga uttrykk for at han har stor tro på at sosiale medier kan gjøre mye for å oppnå fred på jorden.

Mandag dro han i gang Yggdrasil 2009 med sin Keynote ”Design for Behavior Change: Why Facebook & Twitter Are Winning” hvor hovedbudskapet var klinkende klart:

Put ”hot triggers” in the path of your users

Hvorfor lykkes Facebook på tross av at de så vidt han vet ikke har produsert en eneste reklamekampanje for å promotere tjenesten?
BJ Fogg mener det er fordi de er veldig gode på å putte ”varme triggere” i brukerens sti. Med ”brukerens sti” menes at du legger triggeren der brukeren allerede har rutiner for å befinne seg. Eksempelvis i innboksen.

Det er mye lettere å infiltrere de rutinene brukeren allerede har enn å forsøke å lære brukerne nye rutiner.

”the winning rituals will become the platforms of tomorrow”

En rutine kan være at du sjekker facebook når du kjeder deg, leser epost x antall ganger om dagen og sjekker twitter hver morgen når du sitter på toget.

BJ Fogg deler triggere i to hovedgrupper:

Kalde triggere (Cold triggers)

• Kan ikke respondere umiddelbart på triggeren
• Eksempelvis en film plakat. Du kan kjøpe en billett en gang i fremtiden

Varme triggere (Hot triggers)

• Brukeren kan respondere umiddelbart
• Eksempelvis et ”Kjøp billetter her” skilt over en billettluke. Du kan gå inn og kjøpe billett med en gang

Facebook triggerne er varme fordi de har lenker som ”Marit har tagget deg i et bilde” hvor du kan klikke på lenken og se bildet umiddelbart. Dette er en veldig god trigger – hvem vil ikke sjekke bildet som en selv har blitt tagget i?

Alle 3 må med på samme sted og til samme tid: Evne, Motivasjon og Trigger

• Ability – Lesbart og enkelt å gjennomføre
• Motivation – Følelse, forventning og sosial bindekraft
• Trigger – ”Gjør det nå”

Ability

”Increase ability by simplifying, not by training”

Vi er late som mennesker. Generelle konsumenter vil ikke lære. Gjør det enkelt for de å utføre ønsket adferd. Jeg hører ofte ”men kan vi ikke lære opp brukerne til å gjøre det på denne måten, hvorfor må alt være så enkelt, brukerne våre er jo ikke dumme?” BJ Fogg mener at nei, du kan ikke lære opp brukerne dine. De er late.

6 enkelhetselementer:

• Tid
• Penger
• Fysisk innsats
• Hjerneaktivitet
• Sosialt avvik
• Ikke-rutine

Motivasjon
Skal vi forstå hva er det som gir adferdsendring, må vi se på hva det er som motiverer mennesker:

• Behag / Smerte
• Håp / frykt: I valg kampanjer spilles det ofte på frykt: Hvis x vinner valget, så kan det føre til både den ene og andre krisen. Obama spilte på håp i stedet for frykt.
• Sosial avvisning / sosial aksept: Når jeg registrerte meg på facebook hadde jeg allerede blitt presset en god del av mine venner til å lage meg en profil.

Mer om overbevisende teknologi finner du her:

• http://behaviormodel.org/
• www.Captology.stanford.edu
• www.Bjfogg.com

”Think small…everything BIG started small”

”many crummy trials beats big thinking”

”start with the simplest behaviour that matters and the target users most likely to adopt”

”select channel and method familiar to users”

”you won`t get it right the first time, that´s OK.”

”mobile will be the #1 platform for triggers and creating rituals”

No related posts.

Det er flere ting vi ønsker å oppnå med et nye designet:

• Kortere vei fra landingsside til kjøp
• Øke leserbidrag
• Sømløs integrasjon av tjenester
• Økt klikkrate

Noe av det som bør forbedres er for mye informasjon på produktsiden både om produktet, priser og butikker. “Jeg vil bare se det jeg er interessert i og ikke alt mulig annet.” Utfordringen ligger i å finne nøyaktig hva det er leserne bryr seg om og fjerne funksjonalitet og innhold som ikke bidrar til å løse brukeroppgaven. En annonse som ikke er relevant vil leserne gjøre sitt ytterste for å unngå å se. Noen dytter til og med hele nettleservinduet til høyre ut av skjermbildet for å slippe å se reklamer i høyre kolonne. Det som er viktig å merke seg her er at dersom reklamen er relevant nok så havner den jo innenfor ”…det jeg er interessert i”

Funn i skjemadesign for brukererfaringer
Et av målene med nye prisguide er å øke lesernes bidrag i form av brukererfaringer på produkter og nettbutikker. Lesere som har som mål å finne informasjon, lære og utforske har nytte av å vite hva andre mener om produktene og hvilke erfaringer de har gjort seg med ulike nettbutikker.

Jeg er ikke journalist! kommenterte en testperson da han ble bedt om å finne på en overskrift til produkterfaringen sin. Skjemaer designes fortsatt ofte som tradisjonelle artikler med felter for ”overskrift”, ”ingress” og ”innholdsfelt”. Det er jo kjekt å ha en overskrift eller…? Våre funn viser at:

• Skjema bør legges opp som en naturlig dialog, som et forløp i en samtale. En testperson kommenterte at han ville listet opp fordeler og ulemper fremfor å skrive en lang og sammenhengende tekst dersom han skulle anbefale et kamera til en venn.
• Ved å inkludere ulempene blir anbefalingen mer troverdig. En typisk selgende tekst derimot ville bare fremhevet fordelene ved produktet.
• I en produkterfaring er det mer naturlig for leseren å skrive en ”oppsummering” fremfor en ”overskrift”. Når sist svarte du på et spørsmål med å først finne på en overskrift på det du skal til å si?
• Et bilde eller brukernavn knyttet opp mot innlegget gjør at leseren kan huske personer over tid og referere til denne i andre sammenhenger.

Handlelister eller handlekurv?
Brukergruppen som fortsatt er i utforskende søk modus er ikke i direkte modus for kjøp.

Ikke alle klikker på ”kjøp” knappen fordi de har til hensikt å kjøpe produktet. Enkelte bruker handlekurv funksjonaliteten som en liste over potensielt interessante produkter.

Prisguide er ikke en nettbutikk, men leverer produkt og prisinformasjon og sender deg videre til flere ulike norske nettbutikker. Det finnes ikke noen check-out prosess på prisguide. Er det da riktig å bruke metaforer som ”handlekurv” og ”kjøp”? Jeg tror ikke det, så jeg brukte begrepet ”legg i liste”. Det som kompliserte ytterligere var sammenligne funksjonaliteten som jeg ville bake inn i den samme funksjonaliteten for å forenkle optimalt. Testresultatene viste at:

• Testpersonene hadde problemer med å forstå listefunksjonen og hvilken funksjon den faktisk hadde.
• Sammenligne er et så verdifullt triggerord at vi bør vurdere å splitte listene i to ulike funksjoner.

Vi vil gjerne få hjelp fra leserne på hvordan listene bør være – hvordan syns du listene bør være?

No related posts.