Vi gjorde nylig en kvantitativ mobilundersøkelse på avisenes mobilversjon som viste at 91,9 % bruker mobil til oppdatering hjemme. 74,3 % bruker browser, 15,5 % bruker app. Resten vet ikke hva de bruker.

I hvilke situasjoner bruker du mobilen for å oppdatere deg?

Grunnlag
Statistikken ovenfor er basert på tall fra en spørreundersøkelse som ble promotert via en popup på alle lokalavisene, på mobilversjonene. 3589 lesere har svart på spørsmålene.

Surfer på nett med touch-mobil hjemme
Leserne bruker mobilen hjemme og de som leser avisen med mobilen er stort sett enten på smartphone eller iphone. Så vi vet at vi skal designe for touch og vi vet at leserne ikke nødvendigvis tviholder seg i et buss-håndtak med den ene hånden mens de leser avisen med den andre, de sitter like gjerne hjemme i godstolen.

Men hva er det leserne synes er viktig å ta med av egenskaper når de er på mobil web?
Lokalavisene er jo så mye mer enn bare lokale nyheter, de har funksjoner som mest kommentert, søk, markedsplass, abonnement, fordelskort, personalia, kulturkalender osv. Listen er lang. Dagens mobilversjon er rimelig strippet for alt som ikke er lokale nyheter. Vi ville finne ut om leserne kan fortelle oss hvor vi bør bruke kruttet i en mobiltilpasset lokalavis, så vi gjennomførte en Kano-undersøkelse.

Kanoundersøkelse
En Kanoundersøkelse kan bidra med å forstå lesernes preferanser. Hvilke elementer som må være med, hvilke som er overflødige og hvilke som kan bidra med å heve brukeropplevelsen. Det er ikke nødvendigvis slik at mer og mer funksjonalitet betyr det samme som en mer og mer fornøyd leser. Noe funksjonalitet kan faktisk bidra til å svekke brukeropplevelsen, og det hadde da vert mer positivt om den ikke var der.

Fordeler med å bruke Kano:

• Vi tilegner oss kunnskap om hva som bør prioriteres i utviklingen
• Identifiserer hvilke egenskaper som har mest innvirkning på brukeropplevelsen
• Vi kan finne ut hvilke egenskaper vi trenger å fokusere på for å skape begeistring hos leserne
• Vi finner ut hvilke egenskaper det er bortkastet å bruke tid på

Referansematrise

Referansematrise

M = Must have – sier seg selv.
L = Linear – fornøyde brukere når funksjon finnes, misfornøyd når ikke funksjonen finnes.
E = Exciter – ikke misnøye om den mangler, men imponerer om den finnes.
R = Reverse – feil feature, vil forværre brukeropplevelsen.
Q = Questionable – delte meninger, ikke forstått spørsmålet.
I = Indifferent – brukerne bryr seg ikke om funksjonaliteten finnes, heller ikke om den mangler.

Dersom dette er gresk for deg, så får du en grei forklaring her og på Wikipedia

Viktige funn:
Leserne er som forventet opptatt av lokale nyheter. De vil også gjerne ha arkivsøk på mobil. Disse to tingene ble høyest prioritert.

Lokale nyheter

Lokale nyheter fikk L=Linear. Resten fikk toppscore på I=Indifferent.

Litt overraskende var det at artikkelkommentarer ikke fremstår som viktig. Artikkelkommentarer fikk høyest score på I = Indifferent – brukerne bryr seg ikke om funksjonaliteten finnes, heller ikke om den mangler.

Elementer som stort sett ikke forventes og ikke vil savnes var:

• TV Guide
• lesernes Avis
• fordelskort
• sette inn annonse i avisen
• lokal markedsplass
• boligstatistikk.

Søk i arkivet

Elementer som de fleste ikke vil savne hvis de ikke er tilstede, men som vil heve brukeropplevelsen for noen hvis de er tilstede var:

• søk i arkivet
• topplister som mest lest, mest delt og mest kommenterte lokale nyheter
• kulturkalender
• lokal værmelding
• kundeservice
• bildegalleri
• video

Grunnlag
Kanoundersøkelsen ble utført i perioden torsdag 24. november t.o.m. mandag 28. november. Det ble brukt Google Forms for å gjøre undersøkelsen. 378 lesere deltok i undersøkelsen via incentiver på avisenes facebooksider. Du kan se alle testresultatene her

Spørsmål?
Er det noe du lurer på, så bruk kommentarfeltet nedenfor.

Related posts:

1. Dittoslo-appen er Norges mest nedlastede nyhetsapp
2. Tidenes største katastrofeøvelse live fra mobilen

Deadline – Trailer from Jens Petter Larsen on Vimeo.

Snart kommer spenningsserien Deadline på Ostlendingen.no. Handlingen utspiller seg i Elverum, der en bombemann går løs. De fire episodene er produsert av studenter ved Høgskolen på Rena, med manus basert på en novelle av Østlendingens sportsleder Wenche Norberg-Schulz. Ut fra traileren å dømme holder produksjonen svært høy kvalitet.

Mer om produksjonen Dealine på Ostlendingen.no. Første episode slippes mot slutten av måneden.

Related posts:

1. To nye appelapper: F-b.no og Ostlendingen.no

17. oktober  fikk alle Eddas nettsteder, med et par unntak, et helt nytt utseende.  Målet er at innholdet skal komme tydeligere fram og brukerne få bedre opplevelser. Vi har kastet ut kolonnene på forsidene, går fra et loddrett til et vannrett design.  Journalistikken skal styre hvordan forsidene ser ut, og annonsestørrelsene følger den nye bransjestandarden.

Se for eksempel tb.no, Dt.no eller Dittoslo.no for en kikk på det nye utseendet. (I høyremargen finner du lenke til alle nettavisene våre. Med et par unntak har alle nå det nye utseendet)

Forsiden, sekssjonssidene, artikkelmalen, menyer, navigasjon og og bildegallerier har fått nytt utseende. Forskjellene fra avis til avis kan være store, siden fleksibiliet har vært et av de viktigste målene.

I journalistisk presentasjon er plass hard valuta. Jo viktigere en sak er, desto mer plass. Dette gjennomsyrer tankegangen bak det nye rammeverket. Prioriteringen av saken skal bestemme innholdet. Redaksjonene får fleksibilitet nok til å bruke layout som det journalistiske virkemiddelet det bør være på nett også.

De viktigste grepet for å oppnå dette er overgang til en modulbasert forside. Der de gamle forsidene stort sett var inndelt med en rad med en stor sak og så to rader med to små, kan frontredigererne nå velge hva slags inndeling hver rad skal ha. Du kan bytte antall saker på hver rad så ofte du finner det nødvendig.

I tillegg til at saker nå kan få den plassen de fortjener ut fra innholdet, gir dette oss mulighet til å skape brudd og uforutsigbarhet i inndelingen av front og seksjonssider, i stedet for det faste rutenettet leserne hittil har møtt dag etter dag.

Utviklingsteamet, ledet av Espen Grimsgaard, har fått til dette ved å laget et system i publiseringssystemet vårt, Polopoly, hvor journalistene velger layout for hver rad nedover på fronten ut fra dette settet med moduler:

Vi valgte å lage dette systemet selv, i stedet for å kjøpe det ellers utmerkede verktøyet Dr. Front. Siden CMSet vårt brukes av både ganske store og svært små aviser, med veldig varierende ressurser på nett måtte vi ha et system som både gir stor fleksibilitet til de som ønsker det, men som også kan gi et fast og relativt automatisert system for de som trenger det.

Redaksjonene får nå et godt verktøy for moderne nettjournalistikk. De får også en stor utfordring. All fleksibiliteten er arbeidskrevende: Innholdet må prioriteres hardere. Det går med mer ressurser til desking av fronten og seksjonene, for å utnytte mulighetene til å lage gode brukeropplevelser av journalistikken vår hver eneste dag i store som små redaksjoner.

Mindre er mer
Jo mer vi kan kutte bort innhold som ikke trenger å være der, som ikke bli klikket på, desto lettere blir det for leserne å finne det gode innholdet. Vi har åpenbart latt oss inspirere av designtrenden Dagbladet.no startet med sin redesign for noen år siden. Erfaringen fra Dagbladet var at når de kuttet 95 % av lenkene steg antall klikk. For mye å velge mellom fører til færre valg. Vi håper på samme utvikling hos oss.

Janne Flusund har ansvaret for design på nett i Edda. Her er hennes oppsummering av de viktigste endringene i det nye rammeverket:

• Vi kutter innhold:
  Vi tenker nytt på seksjonssider. Seksjonssider er typisk lite besøkt, og er ofte en kopi av forsiden. Nå skal de være mer spisset mot hvert enkelt tema og det er kuttet ned masse på innhold som ikke trenger å være på seksjon. Tidligere var vi bundet til å måtte “fylle ut” en hel kolonne med innhold, noe som gjorde seksjonene lite fokuserte. Nå er det lagt opp til moduler slik at en seksjon bare skal inneholde moduler som har noe på den seksjonen å gjøre. Nå må nettredaktørene deske seksjonene, noe som gjør at de må tenke mye mer fokusert og prioritere knallhardt hvilke seksjoner de egentlig trenger. Slik får vi bedre seksjoner.
• Vi går fra vertikalt til horisontalt design
  Det ligger i det nye designkonseptet at vi går fra et vertikalt design til et horisontalt design. Vi kan jobbe med moduler og ulike layout. Vi er ikke lenger bundet til en layout på tre kolonner. Med de tre kolonnene så stopper blikket, siden deles i tre og blikket presser nedover kolonne 1 og må scrolle opp og ned og opp igjen for å få med seg det som liger i kolonne 2 og 3. Kolonne 2 var lite klikket på, men kolonne 3 var enda mindre klikket på. En vestlig leser typisk fra venstre til høyre, derfor fungerer det bedre med et horisontalt design der leseren kan scanne hele bredden nedover på linje fra venstre mot høyre.
• Mer dynamisk forside
  Mer fokus på dynamisk innhold, mindre statisk innhold som ingen klikker på. Vi har sett at det statiske innholdet som lå i kolonnen til høyre for artiklene ble lite klikket på. Faste elementer har en tendens til å bli rammet av banner blindness-effekten, de blir etterhvert oversett av leserne. Med det nye rammeverket må nettredaktørene prioritere mye bedre og ta bort mye av det statiske innholdet som ingen klikker på. Det er lagt opp til at redaktørene skal bruke mer av de dynamiske elementene for å promotere nye tjenester heller enn å legge opp et statisk element som blir liggende år etter år. Vi får et mye bedre søk og meny med megameny som gjør at leserne kan søke i alt innhold og produkter og tjenester, ikke bare nyhetssaker.
• Megameny
  Med den nye megamenyen kan vi vise frem mye tydeligere hva som gjemmer seg bak hvert menypunkt. Vi bruker mer plass og grupperer menyelementene. Eksemeplvis får vi snart en ny markedsplass med bookingtjeneste hvor “Sett inn annonse” får en stor megameny som viser alle kategoriene og vei inn til annonsering i en megameny.
• Avis for alle
  I denne rammeverksprosessen har det vert viktig for meg at vi har fokus på Universell utforming. 20% av befolkningen har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. I det nye rammeverket har vi lagt stor vekt på å tilrettelegge både design med gode kontraster og fintstørrelser, html som fungerer optimalt med skjermlesere og tastaturnavigasjon og innhold som er tilgjengelig. Dette blir en prosess som vi kommer til å fortsette å fokusere på fremover. Alle som er med på å legge energi inn i avisen, både designere, utviklere og redaktører må bli bevisst på prinsippene for en mer brukervennlig og tilgjengelig avis.
• Gridbasert html, 1280 skjermer og nye annonseformater
  I fjor kom de nye annonseformatene. Vi var raske med å legge opp det gamle rammeverket med bredere kolonne 1 slik at vi fikk inn de nye formatene. Men det er først nå vi virkelig har utnyttet de nye mulighetene som det nye annonsekonseptet gir. De nye annonseformatene går opp i en grid, noe som gjør at vi nå kan lage et design som har en grid som går opp i bredden siden alle bannerne har et format som slutter på -80.
• Vi har lagt opp til en grid på 980 som støtter bedre de nye annonseformatene og gjør det mye lettere og mer fleksiblelt for oss å designe nyvinninger på avisene. Jeg gleder meg til å designe nye moduler på det nye rammeverket, nå har vi mye mer spillerom! Tidligere kunne vi ikke designe noe som gikk over de 3 kolonnene på grunn av måten det var byget opp på, men nå kan vi designe hele horisontale rader og putte de inn.
• Utvikling hver dag
  Dette åpner for mye mer fleksibilitet i den videre utviklingen av rammeverket. Vi kan raskt teste ut nye konsepter uten å måtte gjøre en helt ny rammeverksprosess. Målet er at vi nå skal utivkle rammeverket kontinuerlig bit for bit, noe som gjør at vi antagelig ikke vil ha behov for å gjøre en total rammeverksprosess/redesign igjen men altså gjøre endringer mer gradvis. Dette er bedre for leserne våre og vil gi oss mer spillerom for løpende innovasjon og testing.
• Flat meny-struktur
  Vi slutter å tenke hierarki i menyer, og ten ker mer i bane av kontekstuell meny. Menyen er mer oppløst, det betyr at hovedmenyen ikke lenger må kopieres ned på alle undersider. Nå kan vi lage under sider som har en meny som er relevant for hver brukeroppgave for hver side. Slik unngår vi å ha mange lag med menyer på undersider.
• Løsrevet bildegalleri
  Vi har laget et nytt bildegalleri som r løsrevet fra en galleri-seksjonsside. Slik kan vi lenke til en fullskjermvisning av galleriene uten å måtte vise frem først 3 menyrekke med menyhierarki før bildene dukker opp. Nå er bildene i fokus.

Gi oss tilbakemeldinger
Vi gleder oss til å se hvordan det nye rammeverket blir brukt i praksis, både av redaksjoner og brukere. Har dere innspill til oss i Edda Utvikling eller til enkeltredaksjoner i Edda om dette er det bare å bruke  kommentarfeltet. Vi vil vite hva dere mener.

Related posts:

1. Mobil videresending på plass for alle Eddas nettaviser
2. Sengetid er primetime på Eddas nettaviser

Les mer på dittoslo.no.

Related posts:

1. Fredriksstad Blad-appen nå også for iPhone
2. To nye iPhone-apper fra Haugesunds Avis
3. Fredriksstad Blad for iPad ute i Appstore

Jan Roaldset (f.v.), Jan Magne Stensrud, Tore Holden, Tom Grankel, Sveinung Flaathen, Egil Lysebo og Hans Mathisen i forkant av SB-tinget i Hjertnes. Foto: Olaf Akselsen

Les mer om tildelingen på sb.no

Les mer om SB-tinget

Related posts:

1. Tønsbergs Blad vant Edda-prisen for god lokaljournalistikk
2. Framtida for Sandefjord vedtas med mentometer
3. Tord Selmer-Nedrelid fra IJ til Edda Medias Medielab

Det er ventet at Medieansvarsutvalget legger frem sin innstilling i løpet av kort tid, trolig innen månedsskiftet. Utvalget , som ledes av Helge Olav Bergan, har fått mindre oppmerksomhet enn Mediestøtteutvalget, men har en jobb som kanskje er like viktig – og som ikke ikke mindre kompleks eller krevende. Utvalgets mandat favner vidt og omhandler både sivilrettslige, strafferettslige og offentligrettslige spørsmål innen publistisk ansvar, pressens uavhengighet, ytringsfrihet, personvern og kildevern. 

Journalister og redaktører bør håpe på en avklaring i forhold til en rekke spørsmål som ofte har manglet gode, tilstrekkelige svar –  ikke minst på internett: Hvem har egentlig ansvaret når media publiserer? Hva er forskjellen på journalistens, redaktørens, foretakets og ytrerens ansvar? Hvor langt skal dette ansvaret strekke seg når vi snakker om brukergenerert innhold og diskusjonsfora? For ikke å snakke om lenker til, eller embedding av, innhold fra sosiale medier? Skal redaktøransvaret være ulikt på nett og papir? Og – trenger vi en egen medieansvarslov?

Nesten uansett hva Medieansvarsutvalget går inn for, vil det møte innvendinger. Noen vil ønske å knytte ansvaret tettere til redaktøren, mens andre igjen vil ta til orde for en fullstendig ansvarsfrakobling mellom redaktør og den private ytrer. Jeg vil tro at de fleste vil være tilfredse dersom utvalgets arbeid i det minste fører til større klarhet og tydelighet; en regulert og forutsigbar praksis med respekt for, og i tråd med, med tradisjonelle publisistiske prinsipper. Det er i hvert fall mine forventninger.

Jeg ser også med spenning frem til utvalgets drøfting og konklusjon omkring hva som er medier. For før man kan definere ansvarsgrenser for mediene og deres redaktører, må utvalget nødvendigvis avgrense. I en tid hvor bloggere, twitrere og andre med nettsteder – både private og bedrifter – de facto publiserer, må utvalget klare å skille mellom hvem som skal betraktes som plassert innunder en medieansvarsdefinisjon og hvem som eventuelt ikke skal det. Jeg kan forstå at utvalget har måttet arbeide på overtid…

Men er det tilstrekkelig å stoppe der? Behøver vi i tillegg en definisjon av hvem som er redaktører, hvem som er journalister? Er det mulig å si at alle fortsatt kan kalle seg dette dersom de har lyst, dersom vi først skulle velge å bestemme hva som er medier? Kan det være interessant å diskutere hvorvidt disse titlene bør være beskyttet, slik tilfellet er med for eksempel eiendomsmeglere og lærere? Jeg synes diskusjonen er nyttig, enten den finner sted i Medieansvarsutvalget – eller etterpå, i kjølvannet av utvalgets innstilling. Hva konklusjonen bør bli får vi komme tilbake til.

Innen tradisjonelle medier er ikke dette problematisk. Forlagsbransjen har også en redaktørtradisjon. Men når det private næringsliv utlyser stillinger som ”redaktører” og med det tenker på enhver medarbeider som har publiseringsansvar for sitt intranett, vannes kanskje noe ut. Hvis en journalist kan kalles redaktør, kan man da kalle enhver selger for direktør? 

Problemstillingen er kanskje prinsipiell, den kan gjøres enda bredere og er slett ikke ny – selv om den har blitt tydeligere det siste tiåret: Både næringslivet, forvaltningen, idrettslag, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner ansetter ”journalister” og ”redaktører” til å forfatte sine pressemeldinger, publisere på sine nettsteder og forfatte annet skriftlig materiale. Og bloggere, noen ganger uten like sterk bevissthet i forhold til pressens etiske regelverk, kaller seg redaktører for sin publikasjon.

Dersom vi kommer til at en grenseoppgang behøves, hvordan skal vi i så fall skille? I en bransje hvor så mange fortsatt er halvstuderte røvere, eller har valgt ulike studieløp,  blir det meningsløst å kreve fagutdannelse. Skal det i stedet handle om tilknytning til medier som anerkjenner pressens etiske regelverk, eller er det fornuftig å avvente Medieansvarsutvalgets mediedefinisjon og se om den er avklarende? Kanskje det ikke er praktisk løsbart.

Er dette problematisk, eller er det ikke?  Er det bakstreversk og laugsaktig å tviholde på titlene, i en tid hvor tradisjonelle medier blir utfordret av nye aktører som ikke bare ser bort ifra journalistenes og redaktørenes tradisjonelle portvaktroller, men som ikke engang har hørt om dem eller bryr seg om dem? Eller er debatten både nyttig og relevant, nettopp nå, når Medieansvarsutvalget gjør problemstillingen aktuell ved å løfte til debatt hva som er medier?

No related posts.

Nettavisappen H-avis.no

Appen gir deg nettavissakene fra H-avis.no . Du kan tilpasse hva slags saker som vises på forsiden, og laste ned sakene for å lese dem uten å være koblet til nettet. Det er også en snarvei for å sende tips og bilder til redaksjonen.

Lenke til H-avis.no-appen i App store.

Fotballapp om FK Haugesund

FKH-appen gir deg nyheter om FKH og resultater og tabeller fra tippeligaen. Du får dessuten virtuelle spillerkort med informasjon om spillerne på FKH

Lenke til FKH-appen i App store.

Eavis-app for iphone og ipad

Det kommer en egen app der du kan lese papirutgaven til Haugesunds Avis. Den kommer i første omgang til ipad og iphone, og senere android. På grunn av Apples godkjenningsprossesser og endring av regler for betaling for innhold har disse appene blitt forsinket ut i app store. Forhåpentlig blir de tilgjengelig innen kort tid, både for Haugesunds Avis og de andre dagsavisene i Edda. Appene for Drammens Tidende og Fredriksstad Blad er allerede tilgjengelige i App store.

Related posts:

1. Fredriksstad Blad for iPad ute i Appstore
2. Fredriksstad Blad-appen nå også for iPhone
3. Mer enn 8.000 boliger til salgs – på en iPhone nær deg

The Guardians digitale stjernereporter Jemima Kiss (til høyre) diskuterer ideer med Joanna Geary, community-redaktør i The Times. En av utviklerne følger interessert med. Foto: designjuju (CC-lisens via Flickr)

Edda Media var i helgen representert på The Guardians store SXSW-datahack i London. Christoph Schmitz fra Østlendingen og Erik Modal fra Drammens Tidende deltok sammen med nesten 120 nettutviklerne, digitaljournalistene og nettdesignere fra flere europeiske land.

Opplegget med datahacket var å samle noen av de beste datahodene i Europa for å se hva som var mulig å lage i løpet av cirka 30 timer. I løpet av disse timene klarte over 80 utviklere å levere nesten 30 prosjekter, noen av dem nesten gryteferdige. Premien for beste utvikler var en flybillett, opphold og platinumpass til den store musikkfestivalen SouthBySouthWest i Texas.

Her kan du se flere av prosjektene beskrevet

Flere av prosjektene som ble presentert, holdt svært høy kvalitet, og kommer til å bli tatt i bruk av teamet til Guardian under musikkfestivalen i Texas.

Prosjektet som hevet flest øyebryn under presentasjonen søndag ettermiddag, var publiseringsløsningen Articlr. Utviklerteamet som stod bak prosjektet hadde altså laget et nytt publiseringssystem i løpet av helgen. Det unike med dette prosjektet er at du kan skrive en artikkel, og systemet identifiserer innholdet. I en boks på venstre siden av publiseringssystemet dukker det automatisk opp tweets, bilder fra Flickr og feeds fra andre aktører som du kan dra inn hvor du vil i artikkelen. På en enkel måte kan du smelte sammen avisens artikkel med aggregert innhold fra sosiale nettsteder. Les mer om Articlr her.

Christoph Schmitz fra Østlendingen i dyp konsentrasjon på Guardian-hacket. Foto: harry-m (CC-lisens via Flickr)

Et team fra Spotify var til stede under hacket og laget en applikasjon som starter å spille musikk i en artikkel når et bandnavn blir lest. Du kan enten bruke eyetracking gjennom webkamera,eller bruke antatt lesefelt for å vite hvor leseren faktisk leser i artikkelen.

En annen interessant nyskapning var prosjektet Vueo.tv. Under store hendelser, festivaler eller arrangementer må du sende ut et større TV-team for å kunne lage en god flerkamera-produksjon. Gjengen bak Vueo.tv vil at mediehus kan sende ut flere reportere (eller bruke lesere) med mobilkamera. Disse mobilkameraene kan lastes inn i en felles admin-side der en person på nettdesken kan velge ut hvilke videobilder som skal vises på nettstedet. Så kan nettdesken veksle mellom flere mobilkameraer, og på den måten drive TV-produksjon, men til en brøkdel av kostnadene. Se adminpanelet her

En gjeng med unge utviklere laget et prosjekt de kalte Eventcrush, en app som samler inn foto, blogginnlegg, tweets, videoer og andre typer informasjon og smeller det automatisk sammen til en avis på nett.

Lydopptak-programmet Audioboo er populært å bruke i Storbrittania. Mange journalister og bloggere bruker det til å fortelle historier på nett. På Guardian-hacket i London klarte et team å koble sammen høyoppløselige bilder fra Flickr med lydopptak fra Audioboo, slik at det er mulig å lage bildeserier med lyd direkte fra mobilen “on the go”. Se eksempel på hvordan det virker her, men det virker foreløpig bare i Chrome-nettlesere.

Noen av refleksjonene å ta med seg tilbake til Norge, er: Medieorganisasjon/mediehus har mye å hente på å få gode digitaljournalister og utviklere til å jobbe tettere sammen. De redaksjonelle ressursene vet hvor skoen trykker, og utviklerne vet hvordan dette kan løses.

Her har Edda startet et godt løp gjennom Nettsløyd-samlingen nylig – og som følges opp til våren.

Related posts:

1. Edda-folk med på Guardians SXSW-hacketreff i London
2. Amatørene kommer! Hva gjør mediene? – Dag 1
3. Fredriksstad Blad for iPad ute i Appstore