Poster i kategorien Konferanser

Skup-heder til Tønsbergs Blad

Vegar Vatn og Kristin Monstad Lund med Skup-diplomet (Foto: Anne Charlotte Schjøll - Tønsbergs Blad)

Vegar Vatn og Kristin Monstad Lund gliser over Skup-diplomet (Foto: Anne Charlotte Schjøll - Tønsbergs Blad)

Sandkassa gratulerer Kristin Monstad Lund, Vegar Vatn og Jon Cato Landsverk med Skup-diplom for arbeidet med Ungbo- og Jarlsø-sakene. Skup-diplom er den nest gjeveste hederen som er mulig å få for kritisk og undersøkende journalistikk i Norge, bare toppet av selve Skup-prisen. Det ble i år delt ut fire diplomer i tillegg til selve prisen. Tønsbergs Blad var den eneste lokalavisen som hevdet seg i kampen med riksredaksjonene.

Juryleder Thor Woje sa det følgende om innsatsen til TB-journalistene da prisene ble delt ut i Tønsberg forrige helg:

- Juryen er imponert over journalistenes standhaftighet og mot i omstridte saker der de møtte mye motstand og der det kan være fristende å gi opp underveis. Ved kritisk å ettergå beslutninger og handlinger har avisen og journalistene tatt sin samfunnsrolle i lokalmiljøet på alvor. Politikeres etikk og moral er satt ettertrykkelig på dagsorden. (Sitat fra skup.no)

– Vi er utrolig glade, og utrolig stolte! Det er flere grunner til det. Det ene er at det aldri har vært tøffere konkurranse i SKUP, verken i antall saker eller kvalitetsmessig, sier Kristin Monstad Lund til TB.no.

Les også metoderapporten om hvordan de jobbet fram saken.

Les mer om diplomvinnerne på Tb.no.

 

Tags: ,

Digitale mirakler i London

The Guardians digitale stjernereporter Jemima Kiss (til høyre) diskuterer ideer med Joanna Geary, community-redaktør i The Times. En av utviklerne følger interessert med. Foto: designjuju (CC-lisens via Flickr)

Edda Media var i helgen representert på The Guardians store SXSW-datahack i London. Christoph Schmitz fra Østlendingen og Erik Modal fra Drammens Tidende deltok sammen med nesten 120 nettutviklerne, digitaljournalistene og nettdesignere fra flere europeiske land.

Opplegget med datahacket var å samle noen av de beste datahodene i Europa for å se hva som var mulig å lage i løpet av cirka 30 timer. I løpet av disse timene klarte over 80 utviklere å levere nesten 30 prosjekter, noen av dem nesten gryteferdige. Premien for beste utvikler var en flybillett, opphold og platinumpass til den store musikkfestivalen SouthBySouthWest i Texas.

Her kan du se flere av prosjektene beskrevet

Flere av prosjektene som ble presentert, holdt svært høy kvalitet, og kommer til å bli tatt i bruk av teamet til Guardian under musikkfestivalen i Texas.

Prosjektet som hevet flest øyebryn under presentasjonen søndag ettermiddag, var publiseringsløsningen Articlr. Utviklerteamet som stod bak prosjektet hadde altså laget et nytt publiseringssystem i løpet av helgen. Det unike med dette prosjektet er at du kan skrive en artikkel, og systemet identifiserer innholdet. I en boks på venstre siden av publiseringssystemet dukker det automatisk opp tweets, bilder fra Flickr og feeds fra andre aktører som du kan dra inn hvor du vil i artikkelen. På en enkel måte kan du smelte sammen avisens artikkel med aggregert innhold fra sosiale nettsteder. Les mer om Articlr her.

Christoph Schmitz fra Østlendingen i dyp konsentrasjon på Guardian-hacket. Foto: harry-m (CC-lisens via Flickr)

Et team fra Spotify var til stede under hacket og laget en applikasjon som starter å spille musikk i en artikkel når et bandnavn blir lest. Du kan enten bruke eyetracking gjennom webkamera,eller bruke antatt lesefelt for å vite hvor leseren faktisk leser i artikkelen.

En annen interessant nyskapning var prosjektet Vueo.tv. Under store hendelser, festivaler eller arrangementer må du sende ut et større TV-team for å kunne lage en god flerkamera-produksjon. Gjengen bak Vueo.tv vil at mediehus kan sende ut flere reportere (eller bruke lesere) med mobilkamera. Disse mobilkameraene kan lastes inn i en felles admin-side der en person på nettdesken kan velge ut hvilke videobilder som skal vises på nettstedet. Så kan nettdesken veksle mellom flere mobilkameraer, og på den måten drive TV-produksjon, men til en brøkdel av kostnadene. Se adminpanelet her

En gjeng med unge utviklere laget et prosjekt de kalte Eventcrush, en app som samler inn foto, blogginnlegg, tweets, videoer og andre typer informasjon og smeller det automatisk sammen til en avis på nett.

Lydopptak-programmet Audioboo er populært å bruke i Storbrittania. Mange journalister og bloggere bruker det til å fortelle historier på nett. På Guardian-hacket i London klarte et team å koble sammen høyoppløselige bilder fra Flickr med lydopptak fra Audioboo, slik at det er mulig å lage bildeserier med lyd direkte fra mobilen “on the go”. Se eksempel på hvordan det virker her, men det virker foreløpig bare i Chrome-nettlesere.

Noen av refleksjonene å ta med seg tilbake til Norge, er: Medieorganisasjon/mediehus har mye å hente på å få gode digitaljournalister og utviklere til å jobbe tettere sammen. De redaksjonelle ressursene vet hvor skoen trykker, og utviklerne vet hvordan dette kan løses.

Her har Edda startet et godt løp gjennom Nettsløyd-samlingen nylig – og som følges opp til våren.

Tags: , , , , , , , , , , , , ,

Referat NONA – Trenger vi regler for journalisters bruk av sosiale medier?

Foto av: Arnstein Larsen (arnsteinlarsen.no)

Foto av: Arnstein Larsen (arnsteinlarsen.no)

The Norwegian Online News Association (NONA) holdt en debatt på onsdag 18/11 i VG-huset med temaet ”Trenger vi regler for journalisters bruk av sosiale medier?” I panelet satt Nina Nordbø som er sosiale medier rådgiver i NRK, Espen Egil Hansen sjefsredaktør VG NettJan Omdahl internett- og teknologikommentator i DagbladetJohn Einar Sandvand digital strateg Aftenposten og Hanne L Kirkenes som er  vaktsjef i ABC Nyheter.

Debatten ble filmet og det er rykter om at den er på vei ut på nettet. Når den kommer skal vi sørge for å lenke til den (så si i fra hvis den kommer ut og vi ikke merker det). Siden det er passe meningsløst å skrive et langt referat fra en debatt det kommer ut video fra, tar jeg bare med innledningen og noen helt konkrete gode tips som ble gitt i debatten.  Man var tross alt innom ganske mye på de to timene, selv om man den andre timen gikk veldig i ring.

Først til å innlede var Sandvand fra Aftenposten. Hos dem er sosiale medier å regne som offentlig rom, så fikk det heller være at det var mer tilgjengelig. De har også satt opp tre hovedprinsipper i Aftenposten i forhold til sosiale medier:

  1. De er grunnleggende positive til deltakelse i sosiale medier og det skal være med på å synliggjøre erfaring og kompetanse
  2. Det må en måte som ikke svekker objektivitet og integritet
  3. Forutsetter at man opptrer lojalt mot Aftenposten

På spørsmål om hva de gjorde med de tingene som fort havner i gråsonen av disse prinsippene sa han at dette skulle de ta når det kommer.

Nina Nordbø fra NRK sa at de jobber med spilleregler for sosiale regler nå men ikke hadde noe ferdig. Videre så var hennes observasjon at de som var mest kritiske og ville ha strengest mulige regler var de som enda ikke hadde kommet seg på sosiale medier og helst vil slippe.

Hos VG hadde de så strenge regler for integritet, at Espen Egil Hansen mente dette måtte være dekkende for sosiale medier også. Dette var tross alt det minste problemet mediebransjen hadde, men det var dog viktig å ha fokus på dette mens det ennå var tid. Det ble i alle fall avkreftet at de hadde noen egne regler og retningslinjer på sosiale medier.

I Dagbladet så jobbes det også nå med å definere noen regler, selv om Jan Omdahl mente det var fryktelig lite “dagbladsk” å skulle ha regler for slikt. Han hadde derimot et interessant spørsmål til Jon Einar Sandvand ang lojalitet; Når de fra Dagbladet som var på twitter ble bombardert med spørsmål ang ”se-så-gal-han-er-kongo-forside” skulle de da svare eller ville det ha vært illojalt?

Helt sist i innledningen var det spennende fra ABCnyheter og Hanne LK var at det var journalistene selv som hadde presset fram et ønske for regler.

Ellers vil jeg oppsummere de to timene i en liste tips som ble gitt:

  • Bruk aktivt søk framfor å kun basere seg på de man følger for info. Tweetgrid ble nevnt som eksempel for å følge med. (tror det var noen i salen?)
  • Vi må slutte å late som journalister er objektive (men de må fortsatt beholde integriteten) – Jan Thoresen, Klikk.no
  • Vær personlig men ikke privat. – Hanne L Kirkenes
  • Det er leserne som bestemmer objektivitet og integritet (slik jeg tolket det, underforstått det man skriver) – Jon Einar Sandvand
  • Spør deg selv om handlingen gjør deg i bedre eller dårligere stand til å gjøre jobben din – Nina Nordbø
  • Vær med i alle grupper, både de som er for og i mot et tema, pass heller på ytringer – Rino Andersen, DT (salen)
  • Bruk sosiale medier på samme måte som bloggerne, de ligger tross alt foran oss i løypa på det meste og har gjort det lenge. – Jon Einar Sandvand
  • Spør deg selv, hva vil jeg her? – Nina Nordbø

Ellers er det eneste bloggen jeg har kommet over som har nevnt debatten så langt, Frk. Makeløs sin post om “Toppbloggere og lenkekjærlighet“.

Tags: , ,

Amatørene kommer! Hva gjør mediene? – Dag 1

I den store mengden seminarer og innslag på konferanser om sosiale medier er det herlig befriende å kunne dra på et rent forskningsseminar på sosiale medier. Seminaret ”Amatørene kommer! Hva gjør mediene?” ble arrangert av prosjektgruppa ”Amatører # Profesjonelle” ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.

Først var det en innledning av Karoline Andrea Ihlebæk som tok for seg litt dette med skille mellom produsent og konsument og at dette flettes mer sammen. Samtidig forskjellen på hva man legger i ordet amatør. Amatør blir som oftest regnet som nedlatende, men man kan se en forskjell på definisjonen av ordet på for eksempel Wikipedia og i diverse ordbøker. Min helt personlige refleksjon er at den erfaringen, utdannelse og praksis som mangler hos amatører kan håndteres ved strenge regelsett for produksjon.

Etter innledningen var det ett innlegg fra Alexander Eidsæther, prosjektleder, Media Innovasjon, TNS Gallup. Det har vært litt buzz fra TNS de siste dagene i forbindelse med Interbuss undersøkelsen de nå har gjennomført. Noe har vært referert i andre medier tidligere, men det som jeg noterte meg var følgende: 90 % i Norge har mulighet til å komme seg på internett, dette er høyt i internasjonal sammenheng da snittet i Europa er på 50 %. Minst 86 % er på nett en gang i måneden mens 73 % hver dag. Aldersgruppen 60+ bruker over en time på nett om dagen. 63 % i samme aldersgruppe er med i ett eller flere nettsamfunn. Hvis vi går over til Facebook så er det 2.04 mill brukere på Facebook fra Norge, like mange som i Sverige, mens Tyskland 2.5 millioner. Det har vært noen diskusjoner om hvor mange det faktisk er på Facebook fra Norge med jevne mellomrom, men det gjør faktisk tallet ganske plausibelt. Videre skriver 8 % blogg, 58 % har lagt ut bilder og video på nett mens 12 har lagt ut videoklipp. De eldste gruppene har en eksplosiv vekst. Ingen tap av de unge selv om de eldre kommer for fullt. De forventingene man har hatt tidligere til at de unge skulle forlate Facebook når foreldrene og tantene har altså ikke slått til. Twitter er veldig marginal, men har en overvekt av brukere som tjener over 600.000 i året. Twitter har også et større krav til deling av innhold enn sosiale medium som er lettere å bruke. En analogi var at Facebook var som VG mens Twitter ble litt som DN.

De i TNS hadde også kartlagt egenskaper for å lage en Word of Mouth indeks som var veldig spennende.  Den innerste sirkelen bestod av følgende felles egenskaper:

-          Nettverk
-          Talefør
-          Innovasjonsvillighet

Videre var det noen feltspesifikke egenskaper som kom utenpå den innerste sirkelen og disse var

-          Kjennskap
-          Interesse
-          Kunnskap

Jeg skulle ønske at jeg hadde tatt litt mer notater så jeg kunne forklare den bedre, for når denne kom opp så fikk den meg til å vandre langt av gårde inn i tankeverden.

Iacob Prebensen på Amatørene kommer! Hva gjør mediene?

Iacob Prebensen på Amatørene kommer! Hva gjør mediene?

Etter en kort pause var det klart for en av mine favoritter i ”twittersfæren” @iacob Prebensen. Blant alle som snakker opp og er med på å gi sosiale medier en hype er Iacob en viktig stemme for å reflektere litt mer på om alle sannheter så sanne.

NRK har gjort en del på brukerskapt igjennom tiden. Ikke bare på nett, men mest på TV som er deres primærkanal (<- sier man det?). Blant annet åpnet man opp med Standpunkt med spørsmål fra seerne, men der igjen var det bare 2 promille av seerne som fikk muligheten til å bidra. Et eksperiment fra Østnytt viste at vanlige folk blir engstelige for det røde lyset når det blir sending. Interkaktivitet seerne i mellom ser ut til å fungere bedre enn å trekke de inn i saken. Noe som er interessant for oss som har artikkelkommentarer.

Iacob sa også at det er en fryktelig liten del av bloggene som tar mesteparten av trafikken. Bloggene skal være mer konsentrert enn avismarkedet. 9 % av politiske bloggene som blir oppdatert jevnlig har noe sånt som en sidevisning pr dag. Toppbloggerne er hvitere, mannligere, og høyere utdannet enn de generell politiske kommentatorene. Så la han til at det er viktig å huske at politiske blogger er et spesielt segment.

Twitter som ser på seg selv som gressrot fikk gjennomgå spesielt. Veksten avtar og avtok også under valget på Twitter. Båndene mellom de 40 Twittrerne med flest followers i Norge er sterke (i allefall tilstede) og det er ikke mange amatører blant dem. I det store og hele viste han at nettverkene er ganske elitistiske på Twitter og at det handler om ressurssterke mennesker som finner nye måter å koble sammen.

Som eksempel viste han til facebookaksjonen som skal ”stoppe lisensavgiften” og som har 225.000 brukere. Altså over 10% av alle nordmenn på Facebook. Når de skulle organisere og protestere utenfor Marienlyst floppet det fullstendig. Men når en liten gruppe på Twitter kaster seg rundt dukker både #moltemyr opp og aksjoner og foreninger mot Datalagringsdirektivet opp.

Helt til slutt presenterte han det han kaller Myten om Amatøren.

-          Vi i media mener vi har verdens viktigste jobb (Vi vil så gjerne tro på det)

-          Teknologioptimisme (Sitter ledere som nytter teknologien)

-          Overeksponert deltakelse (Vanlighet er en viktig egenskap (være seg sjæl))

-          Inntekter, billig innhold, skaper klikk

Halvparten av befolkningen har en publiseringsplattform og 30% bruker den daglig.

Avslutningvis på et meget bra seminar så langt pratet Bente Kalsnes (@benteka), kommunikasjonsrådgiver, Origo (A-pressen og Bengler) litt om hvordan A-Pressen bruker Origio for å skape stoff til avisene. Jeg må si jeg ble imponert over hva de har fått til. Vi i Edda har vår Lesernes avis som er implementert flere av våre aviser, og flere av disse henter stoff daglig til papiravisen, men jeg tror nok ikke de er i nærheten av 3000 sider i året. Firdaposten alene skal hente 6 sider hver dag. KUDOS! Hun hadde også tre ”læresettinger” som jeg likte veldig godt:

-          Alle tjener på mer brukerskapt innhold
-          Lettere å få med seg lesere enn journalistene
-          Kvalitet kommer ikke av seg selv

Hun hadde også en liste over ”hvordan få til som firdaposten”

-          Følg med i kommentarfeltet
-          Synliggjør lesernes gode innspill i avisen
-          Hold leserne i hånda, vise hvordan det skal gjøres, snart er leserne eksperter
-          Journalister oppnår mye ved å lytte, nyansere og forklare – være åpne
-          Avvis brev, e-post, fax, bruk kommentarfelt eller kalender

Tags: , , , , , , ,

BJ Fogg og heite triggere

Utdrag fra BJ Foggs keynote ”Design for Behavior Change: Why Facebook & Twitter Are Winning” Yggdrasil 2009, LIllehammer

BJ Fogg er en karismatisk og engasjert foredragsholder som forsker på blant annet overbevisende teknologi, overbevisende mobile enheter og innovasjon for fred. For to år siden hørte jeg han snakke på Webdagene hvor han ga uttrykk for at han har stor tro på at sosiale medier kan gjøre mye for å oppnå fred på jorden.

Mandag dro han i gang Yggdrasil 2009 med sin Keynote ”Design for Behavior Change: Why Facebook & Twitter Are Winning” hvor hovedbudskapet var klinkende klart:

Put ”hot triggers” in the path of your users

Hvorfor lykkes Facebook på tross av at de så vidt han vet ikke har produsert en eneste reklamekampanje for å promotere tjenesten?
BJ Fogg mener det er fordi de er veldig gode på å putte ”varme triggere” i brukerens sti. Med ”brukerens sti” menes at du legger triggeren der brukeren allerede har rutiner for å befinne seg. Eksempelvis i innboksen.

Det er mye lettere å infiltrere de rutinene brukeren allerede har enn å forsøke å lære brukerne nye rutiner.

”the winning rituals will become the platforms of tomorrow”

En rutine kan være at du sjekker facebook når du kjeder deg, leser epost x antall ganger om dagen og sjekker twitter hver morgen når du sitter på toget.

BJ Fogg deler triggere i to hovedgrupper:

Kalde triggere (Cold triggers)

  • Kan ikke respondere umiddelbart på triggeren
  • Eksempelvis en film plakat. Du kan kjøpe en billett en gang i fremtiden

Varme triggere (Hot triggers)

  • Brukeren kan respondere umiddelbart
  • Eksempelvis et ”Kjøp billetter her” skilt over en billettluke. Du kan gå inn og kjøpe billett med en gang

Facebook triggerne er varme fordi de har lenker som ”Marit har tagget deg i et bilde” hvor du kan klikke på lenken og se bildet umiddelbart. Dette er en veldig god trigger – hvem vil ikke sjekke bildet som en selv har blitt tagget i?

Alle 3 må med på samme sted og til samme tid: Evne, Motivasjon og Trigger

  • Ability – Lesbart og enkelt å gjennomføre
  • Motivation – Følelse, forventning og sosial bindekraft
  • Trigger – ”Gjør det nå”

Ability

”Increase ability by simplifying, not by training”

Vi er late som mennesker. Generelle konsumenter vil ikke lære. Gjør det enkelt for de å utføre ønsket adferd. Jeg hører ofte ”men kan vi ikke lære opp brukerne til å gjøre det på denne måten, hvorfor må alt være så enkelt, brukerne våre er jo ikke dumme?” BJ Fogg mener at nei, du kan ikke lære opp brukerne dine. De er late.

6 enkelhetselementer:

  • Tid
  • Penger
  • Fysisk innsats
  • Hjerneaktivitet
  • Sosialt avvik
  • Ikke-rutine

Motivasjon
Skal vi forstå hva er det som gir adferdsendring, må vi se på hva det er som motiverer mennesker:

  • Behag / Smerte
  • Håp / frykt: I valg kampanjer spilles det ofte på frykt: Hvis x vinner valget, så kan det føre til både den ene og andre krisen. Obama spilte på håp i stedet for frykt.
  • Sosial avvisning / sosial aksept: Når jeg registrerte meg på facebook hadde jeg allerede blitt presset en god del av mine venner til å lage meg en profil.

Mer om overbevisende teknologi finner du her:

”Think small…everything BIG started small”

”many crummy trials beats big thinking”

”start with the simplest behaviour that matters and the target users most likely to adopt”

”select channel and method familiar to users”

”you won`t get it right the first time, that´s OK.”

”mobile will be the #1 platform for triggers and creating rituals”

Tags: , , , ,

Noen høydepunkter fra IFRA 2nd European E-reading Conference

En i utgangspunktet skeptisk Sandkasse tok turen til Paris og IFRA sin andre konferanse på lesebrett og e-reading. Man skulle kanskje tro at ryktene på Gizmodo om at Apple skulle lansere en tablet var konferansen snakkis, men det ble stort sett møtt med skuldertrekk. Konferansen bar preg av å være for “Men in black” og var fullstendig strippet for hippe skuldervesker og unge menn med AD briller. Allikevel er det ganske mye spennende materiale og tanker som har blitt presentert disse to dagene, så her kommer noen av høydepunktene.


Stig Nordqvist fra IFRA holdt en lengre åpning hvor han gjorde rede for en del utvikling som har skjedd de siste årene og hva lesebrett egentlig dreier seg om. Stig mener for eksempel at for å se plassen til lesebrett må man bryte ned hele bildet til Internet og se at det er flere forskjellige ”devices” og måter man konsumerer innhold. I dette bildet og jungelen er det også viktig å vite at lesebrett har en plass på lik linje med spillkonsoller, telefoner og pcer etc.
Sammenlignet med iPhone så er det veldig mange aviser som har laget gode applikasjoner som man gir bort gratis. Unge og gamle bruker penger på å betale for langt dårligere applikasjoner, noe han mener er et tegn på at bransjen ikke har nok tro på seg selv.

Troen på at ett ”device” skal ta over for alle ”devicene” vi har forsvinner dag for dag. Mange sa for 6 år siden at om 5 år har vi ett kamera som kan gjøre alt, men allikevel i dag har vi flere kameraer enn vi noen gang har hatt tidligere. Man har gjerne ett speilreflekskamera, ett på mobilen, ett kompaktkamera man tar med på tur og ett man kan bruke under vann. For MP3-spillere gjelder det samme. Selv om man har en iPhone, har mange en iPod til bruk når man trener, siden man ikke ønsker å være tilgjengelig og tillkoblet hele tiden. Nettopp dette kan være en av grunnene til at lesebrett har et mulig potensial, poengterte han. Det er altså en stor tro på at antall gadgets vi må ha tilgjengelig i baggen kommer til å øke. Videre vil altså ikke lesebrett nå alle, men vil kunne få en penetrasjon hos en brukergruppe som leser masse. Early adopters vil være text-savvy framfor tech-savvy.

“It’s less about the device and more about the content”

Hvis man sørger for at innholdet ikke blir låst inne til ett spesielt device og blir device uavhengig vil også konsumentene ha tillit til at det innholdet de kjøper kan brukes på neste generasjons device. I det store bildet kan det også være en modell for blogger som igjen kan bli framtidens micro-magazines siden man som blogger kan ta betalt alt i dag på Amazon sin Kindle. Så for de som tror at mediehusene kommer til å falle og at journalistene kommer til å jobbe mer selvstendig er dette en mulig modell for finansiering. Helt til slutt sa han at det vil ta tid før konsumentene tar dette til seg, man skal ikke prøve å presse fram evolusjon men følg heller med strømmen.


Charles Lansu fra nederlandske NRC Handelsblad fortalte litt om deres erfaringer ved å lansere på lesebrett og hadde noen ganske gode tips for aviser eller mediehus som ønsker å lansere på en ny og ukjent digital plattform. I forhold til dem selv er de den eneste avisen i Nederland som publiserer på lesebrett og startet med å pushe PDF versjoner til en iRex leser de solgte til leserne sine. Vanlige abonnementer fikk innholdet gratis og et godt tilbud på selve leseren, mens nye kunder fikk en pakke på innhold og leser. Noe av det spennende er at 70% av leserne er eksisterende kunder mens de resterende 30% var nye kunder, og da spesielt kunder som bor i utlandet og ikke har tilgang til print samme dag som det kommer ut.

Med tiden har de endret produktet til å bli en egen utgave med en ”desket” forside med egen layout. De har også gått over fra PDF til ePub som flere andre av foredragsholderne mener er det best egnede formatet i framtiden. De har ikke noe redaksjonelle ressurser som desker versjonen for lesebrett, men når de designet malverket lagde de strenge regler for hva som skulle hvor. Totalt bruker de 30 minutter hver dag for å se over at lesebrettversjonen er slik den skal.
De har også sørget for at de skal være ”device independent” og mener DRM er noe hassle de skal holde seg langt unna.


Laurent Pickard - Bookeen @ IFRA

Laurent Pickard - Bookeen @ IFRA

Av andre interessante ting som kan være verdt å dele var noe statistikk fra HDS Digital som har Relay.com som er en kiosk for digitale utgaver av magasiner. De hadde funnet ut at 75% av de som kjøpte en utgave av et magasin hadde ikke kjøpt den samme utgaven på papir. 40% hadde aldri kjøpt det på papir, mens 20% ville kjøpe samme utgave på papir etter å først ha lest det digitalt. I HDS Digital tror de på notebooks framfor lesebrett siden notebooks også er et kommunikasjonsverktøy. Laurent Picard som jobber i Bookeen som lager lesebrett trodde derimot at lesebrett har en fordel siden det ikke er et kommunikasjonsverktøy. iPhone var først og fremst en telefon og det var det man primært ønsket å bruke den til. Laurent Picard hadde også en liste over hva han som produsent tror kommer til å skje i 2010:

  • Katalogene med ePubinnhold kommer til å vokse dramatisk
  • eBooks og eNewspapers vil konsolideres
  • Kjente merker kommer på markedet med egne lesebrett (Samsung, Asus, iRiver etc)
  • Mengden white-label lesebrett fra Asia vil øke
  • 3G og Wireless blir standard på lesebrett
  • Brukere vil kunne kjøpe innhold direkte fra lesebrettet (ikke bare på Kindle)
  • Synergi fra eksisterende hardware (iPhone etc)
  • Teleoperatører vil lansere egne produkter med subsidiert hardware
  • E-Ink/Prime vil se konkurrenter (de eneste som lager e-ink i dag og har monopol)
  • Fleksibel bakplate vil gjøre lesebrettene mer hardfør og “unbreakable”
  • Vi venter på farger som kommer i 2011…


Gary Cosimini fra Adobe holdt en presentasjon av deres TimesReader. Skamløs reklame, men godt fordekt med interessante fun-facts. TimesReader tok 12 måneder å lage og var et showcase Adobe lagde selv med støtte fra NY Times. Adobe utvikler nå denne selv med tanke på å nå ut til andre kunder. Cosimini sa ingen ting om antall lesere, men leserne brukte altså i snitt 35 min pr dag på TimesReader mot 5 min på Web. De har definert to typer lesing de kaller Reading experience og Browsing experience. Leseren skal altså støtte førstnevnte og dette er det området NY Times ser størst potensial digitalt. Det er flere Mac-brukere enn Windows-brukere. I forhold til produksjon er ingen manuell jobb med layout nødvendig. De benytter Type-layout som selv bryter opp ord med bindestrek for å få til en fornuftig desking av sakene. Lesermønstret er linjert og leserne ser ut til å lese fra ”perm til perm” De benytter samme XML som blir sendt til Amazon og Kindle til TimesReader.

Tags: , , ,

Deltatt: INMA – Nye forretningsmodeller som fungerer?

INMA arrangerte i går et halvdagsseminar under tittelen Nye forretningsmodeller som fungerer? Programmet trakk i underkant av 100 tilhørere som fikk høre 3 relativt forskjellige angrepsvinkler på temaet.

CC - Håvard Solheim (Edda Media)

CC - Håvard Solheim (Edda Media)

Christian Godske [Digital Evangelist, MediaCom] hadde tatt turen fra Danmark og startet med å oppsummere mer eller mindre kjente sannheter/spådommer om medias fremtid:

  • vi ser kanskje the death of mass media, men vi har masse media
  • om ikke TV som kanal har sunket drastisk i oppslutning så er ikke folk (med unntak av de eldste i befolkningen) fornøyd med det de får i tradisjonell kringkasting
  • vi kommer til å se mer og mer av seamless integration
  • med information overload er det stadig behov for filtere med troverdighet (redaktører)

Det er 3,5 mrd samtaler på nett hver dag.
Christian Godske, MediaCom

Tittelen på Christian sitt foredrag var The Age of Dialouge, så det var kanskje ingen overraskelse at Christian sitt resonnement etter hvert var at markedsføring ikke lenger handler om hvem som roper høyest, men at det er den som på best mulig måte tar del i dialogen som vinner frem med sitt budskap.

For å plassere dialog som verktøy i begrepet ”Marketing 2.0” brukte Christian følgende bilder:

  • Hunting: Man går etter massene på tradisjonelt vis og skaper en kortsiktig effekt (salg).
  • Farming: Individuell dialog med langsiktig effekt (bygge brand), men som også kan ha en kortsiktig effekt.

Christians eksempler på selskaper som går i dialog:

  • Dominos pizza: Når selskapets ansatte valgte å publisere en video med heller uheldig innhold publiserte Dominos en respons ved hjelp av samme medium (video) i samme kanaler.
  • Virgin Atlantic: Benytter Facebook til å gå i aktiv dialog
  • Willitblend.com
  • Comcast: Benytter Twitter for å aktivt oppsøke folk som trenger hjelp (Ett spørsmål besvart via Twitter = mange færre samtaler til kundesenteret)

Mest interessant var det kanskje at Christian setter spørsmålstegn ved om Facebook er løsningen på en annonsørs drømmer – det finnes samtaler det er upassende å delta i.

CC - Håvard Solheim (Edda Media)

CC - Håvard Solheim (Edda Media)

Gunnar Stavrum [Ansvarlig redaktør, Nettavisen] var invitert til å snakke om suksesskriterier for brukerbetalte modeller. Gunnar gikk gjennom hva de gjorde på Nettavisen, og som påpekt fra salen var det kanskje snakk om mer rene leads og utnytting av sin distribusjon enn brukerbetaling rundt eget innhold:

  • minrente.no: Lead/betaling pr formidlet lån
  • match.com: Leads/cut på brukermasse formidlet
  • Rikstoto: Nettavisen tjener mer på å være kommisjonær enn annonsebærer
  • meglerguiden.no: Leads pr formidlet megler

Mer interessant var det imidlertid med Gunnars generelle tanker rundt nettmedier og tekstreklameplakaten. Hvorvidt hans betraktninger er et resultat av siste dagers disputt mellom Nettavisen og generalsekretær Per Edgar Kokkvold vites ikke, men Gunnar spår en diskusjon om etikk og tekstreklameplakaten for å ha levedyktig journalistikk på nettet.

Vi henger igjen i gamle modeller, mens blogger ikke trenger å bry seg. Det er for mange papirmennesker i ledende stillinger.
Gunnar Stavrum, Nettavisen

Han gjorde også et poeng av at papirmedier og TV mottar statlig støtte (pressestøtte, momsfritak, lisens) i motsetning til nettaviser som må klare seg selv. Et poeng som selvfølgelig er mer tydelig for Nettavisen enn majoriteten av mediehus som stammer ut fra tradisjonelle medier.

Gunnar trakk frem vektklubb.no som det første eksemplet på en brukerbetalt tjeneste som gir gode resultater. Han pekte også på at det ikke er noen tilfeldighet at VG publiserte flere artikler om hvor mye Ola Nordmann hadde slanket seg ved hjelp av Vektklubb rett etter nyttår. Nettavisen vil i løpet av kort tid gjøre noe liknende med hjerneklubb.no.

Gunnars fremste budskap var relativt tydelig: Det må være greit å ha en enda mer kontekstuell tilnærming mellom inntekter og redaksjonelt innhold enn i dag, uten at det går på bekostning av vanntette skott rundt redaksjonene.

Gunnars uttalelser dannet selvfølgelig grunnlag for den avsluttende paneldebatten hvor samme mann mente mange redaktører undervurderer sitt brand. Jan Omdahl [Dagbladet] sa seg enig, men påpekte samtidig at mange overvurderer sitt produkt. En sausing mellom journalistikken og komplimenterende partnere kan ødelegge i lengden mente han.

Før paneldebatten var det imidlertid tid for Per Einar Dybvik [CTO Aspiro, CEO Wimp] som skulle snakke om nye forretningsmodeller som funker. Per Einar startet med en underholdende og nostalgisk gjennomgang av historien bak musikk på mobiltelefoner. Dybviks resonnement var så vidt jeg fikk med meg at det stadig har blitt dårligere marginer på contentsalg (på mobil) som ringetoner fordi man til stadighet har blitt mer lovlige (les: inngått avtaler med plateselskapene). Wimp var så vidt jeg kan forstå svaret på Aspiros synkende marginer da det ved distribusjon av musikk ligger en stor kostnadsbase i bunn (kostnader til plateselskapene). Deres syn er at brukerbetaling er den eneste dugelige forretningsmodellen rundt musikk.

Dagens konferansier Ruben Søgaard [MediaCom] introduserte Per Einar Dybvik og Wimp med følgende spark i leggen: ”Ikke bli overrasket hvis Spotify nevnes.” Ruben traff godt. Som påpekt av Jan Omdahl under paneldebatten kunne det virke som om Aspiro er mer opptatt av å snakke om hvor dårlig businessmodell som ligger bak Spotify enn å fortelle om sitt eget produkt.

Det finnes alltid en idiot du kan overbevise om å investere. Investeringsrykter bidrar til en pen exit for eierne.
Per Einar Dybvik [CTO Aspiro, CEO Wimp]

Hvis man skal tro tallene som sirkulerer om Spotifys konverteringsrate og annonsesalg hittil kan han ha et poeng. Og under paneldebatten poengterte han videre:

Det er ikke vanskelig å skaffe kunder (brukere) så lenge man gir bort noe gratis som egentlig koster penger.
Per Einar Dybvik [CTO Aspiro, CEO Wimp]

Det kan være et godt råd fra Jan Omdahl å rette fokuset tilbake til sitt eget produkt.

For paneldebatten sin del ble vel konklusjonen like åpenbar som den har vist seg vanskelig i praksis: Vi må skape produkter som virkelig motiverer for betaling.

Tags: , , , , , , , , , ,

New Media Network Medlemsmøte 27 – August 09

I dag holdt New Media Network et medlemsmøte på Litteraturhuset med temaet: ”Morgendagens Innhold: Hva vil brukerne ha og hvem skal ta regningen?”. Medlemsmøtet ble innledet av Kjell Aamot som ba om ikke å bli sitert (noe også Marius Holst fra VG gjorde på IFRA i Sverige, aner jeg en sammenheng her?). Men hovedpoengene hans var vel at SEO er viktigere enn det blir sett på i dag, kvalitet på innhold kan være så mangt og må defineres tydeligere, kannibalisering er den største utfordringen og den vanskeligste beslutningen.
Videre holdt Pål Nedregotten og Eddas egen Henning Sund et innlegg hver om temaet Lokale digitale medier – lyspunktet i tøffe tider? A-Pressen og Eddas perspektiv. Nedregotten mente at det viktiste var å være obs på faren for å bli paralysert og ikke se helt klart hva man skal gjøre. Utviklingen av tjenestene i A-Pressen startet alltid med det utgangspunktet i å løse lokale behov for å sørge for medbestemmelse, medansvar, entusiasme og eierskap til produktet. Videre jobber også A-Pressen interaktiv med å støtte de lokale redaksjonene når det smeller, hvor namdalsavisa og skredet der i vår ble nevnt som eksempel. Ellers var de veldig likt organisert og hadde fokus på nesten det samme som vi i Edda.
Henning Sund tok utgangspunkt i vekstgrafene for de store nasjonale titlene, sammenlignet med A-Pressen og Edda og kunne konstatere at når leserne blir presentert med lokalt innhold benytter de seg av det. Det ble også presentert en del eksempler på tjenester vi har i dag, og en sniktitt på noe som kommer.
Etter pausen pratet Kai Aage Pedersen, Utviklingssjef nye medium, litt om hvilke endringer de gjør i NRK for å bli enda bedre på nett. Blant annet kunne han fortelle at selv om undersøkelser viser at leserne vil ha flere nyhetsoppdateringer var ikke han helt sikker på at det var det de ville ha, noe han toppet med det klassiske sitatet fra Henry Ford som sier noe slikt som ”Hadde vi spurt hva folk ville ha, hadde de svart raskere hester”. Blant annet skulle de fokusere mer på web-tv da de ser at dagens løsning ikke fungerer spesielt optimalt, og trakk fram iPlayer, Netflix, Hulu.com og CNN med sin chat ved vinduet som inspirasjonskilder for det de jobber med nå.
Sjefsredaktør og Adm.dir Helge Simonnes i Vårt Land pratet etterpå om ”Hvordan finansiere kvalitetsinnholdet og ressurskrevende journalistikk? Kort oppsummert var han ganske tydelig på at han mente papiravisen måtte finansiere journalistikken. Å se bort i fra papir ville være som å sage av greina man satt på.
Helt til slutt av innlederne pratet ren rake motsetningen, Heidi Nordby Lunde om alternative prosjekter som Vox Publica og Spot.us for å finansiere deler av journalistikken. Selv om hun var veldig tydelig på at Mediehusene måtte ikke forsvinne, og papiret godt kunne bli.
Kai Aage Pedersen, Heidi Nordby Lunde og Kjetil Simonnes på #nmn

Kai Aage Pedersen, Heidi Nordby Lunde og Kjetil Simonnes på #nmn

I dag holdt New Media Network et medlemsmøte på Litteraturhuset med temaet: ”Morgendagens Innhold: Hva vil brukerne ha og hvem skal ta regningen?”.

Medlemsmøtet ble innledet av Kjell Aamot som ba om ikke å bli sitert (noe også Marius Holst fra VG gjorde på IFRA i Sverige, aner jeg en sammenheng her?). Men hovedpoengene hans var vel at SEO er viktigere enn det blir sett på i dag, kvalitet på innhold kan være så mangt og må defineres tydeligere, kannibalisering er den største utfordringen og den vanskeligste beslutningen.

Videre holdt Pål Nedregotten og Eddas egen Henning Sund et innlegg hver om temaet Lokale digitale medier – lyspunktet i tøffe tider? fra A-Pressen og Eddas perspektiv. Nedregotten mente at det viktiste var å være obs på faren for å bli paralysert og ikke se helt klart hva man skal gjøre. Utviklingen av tjenestene i A-Pressen startet alltid med det utgangspunktet i å løse lokale behov for å sørge for medbestemmelse, medansvar, entusiasme og eierskap til produktet. Videre jobber også A-Pressen interaktiv med å støtte de lokale redaksjonene når det smeller, hvor Namdalsavisa og skredet der i vår ble nevnt som eksempel. Ellers var de veldig likt organisert og hadde fokus på nesten det samme som vi i Edda.

Henning Sund tok utgangspunkt i vekstgrafene for de store nasjonale titlene, sammenlignet med A-Pressen og Edda og kunne konstatere at når leserne blir presentert med lokalt innhold benytter de seg av det. Det ble også presentert en del eksempler på tjenester vi har i dag, og en sniktitt på noe som kommer.

Etter pausen pratet Kai Aage Pedersen, Utviklingssjef nye medium, litt om hvilke endringer de gjør i NRK for å bli enda bedre på nett. Blant annet kunne han fortelle at selv om undersøkelser viser at leserne vil ha flere nyhetsoppdateringer var ikke han helt sikker på at det var det de ville ha, noe han toppet med det klassiske sitatet fra Henry Ford som sier noe slikt som ”Hadde vi spurt hva folk ville ha, hadde de svart raskere hester”. Blant annet skulle de fokusere mer på web-tv da de ser at dagens løsning ikke fungerer spesielt optimalt, og trakk fram iPlayer, Netflix, Hulu.com og CNN med sin chat ved vinduet som inspirasjonskilder for det de jobber med nå.

Sjefsredaktør og Adm.dir Helge Simonnes i Vårt Land pratet etterpå om “Hvordan finansiere kvalitetsinnholdet og ressurskrevende journalistikk?” Kort oppsummert var han ganske tydelig på at han mente papiravisen måtte finansiere journalistikken. Å se bort i fra papir ville være som “å sage av greina man satt på“.

Helt til slutt av innlederne pratet den rake motsetningen, Heidi Nordby Lunde om alternative prosjekter som Spot.us for å finansiere deler av journalistikken. Selv om hun var veldig tydelig på at Mediehusene måtte ikke forsvinne, og papiret godt kunne bli.

Ønsker man mer kan man i allefall for en periode se hva som ble nevnt på twitter hvor hashtaggene #nmn og #newmedianetwork ble brukt litt om hverandre. Suppler gjerne i kommentarfeltet!

Tags: , ,

Referater fra IFRA Local Media Conference

VG Multimedias Morten Holst presenterte under LMC09

VG Multimedias Morten Holst presenterte under LMC09

Forrige uke gikk IFRA sin Local Media Conference i Stockholm av stabelen. Christoph fra Medielab var der og har tatt notater fra foredragene. Foredragene fra Dag 1 finner du på bloggen hans. De neste referatene kommer nok her på Edda Sandkasse.

Tags: , ,