IPad-brukere er forøvrig en eneste brukergruppen som ikke hadde et markant fall i uka før julaften. Mens bruken sank både på datamaskiner og mobiler i julestria, holdt godtfolk iPaddene sine trygt i lanken og trykka i vei på sidene våre i juleinnspurten.

Som de markedet generelt har vi sett en formidabel økning i mobiltrafikk i løpet av året:

De høyeste toppene er:

De høyeste toppene på trafikken i år er:

På fjerdeplass: Valget i september

På tredjeplass: 22. juli

På andreplass:  saken om nisseluenekt i en drammenskole hvor deleknappen på Facebook gikk glovarm.

Førsteplass: Uke 52 var beste uke i 2011. Det har åpenbart ligget mange smarttelefoner under juletreet.

At 22. juli-tragedien ikke kommer øverst blant trafikktoppene, skyldes trolig økningen i antallet smarttelefoner i befolkningen fra sommeren til nå. Det er i all hovedsak slike telefoner som er innom mobilsidene. Ca 60 prosent av brukerne har iPhone og ca 30 en eller annen androidtelefon. Det var derfor langt flere potensielle brukere ved årets slutt enn i sommer.

Related posts:

1. Sengetid er primetime på Eddas nettaviser
2. Så mange av Eddas iOS-brukere har oppgradert til iOS5
3. Fredriksstad Blad-appen nå også for iPhone

No related posts.

Tall for desember 2011 er til og med den 21.

 
Her er en oversikt over antall daglige brukere på måned for Edda Medias mediehus de to siste årene. Det er mildt sagt hyggelig lesning for oss. Ikke bare får vi flere nye brukere, men mange går fra ukentlig bruk til daglig bruk. Det er et godt skussmål for innholdet på nettstedene våre og all innsatsen som gjøres ute i redaksjonene hver eneste dag. Vi kan i beskjedenhetens navn ikke gjøre annet enn å klappe oss selv på skuldra med den ene hånda og slå oss på brystet med den andre. Mye kan bli bedre, men vi tar et par dager julefri før vi knekker i gang med det over nyttår.

God jul!

No related posts.

Related posts:

1. Sandkassa på Google+

Heatmap over lesning av fonten på dt.no. Klikk på bildet for å få opp bilde av hele fronten.

Etter lanseringen av nytt design på alle nettavisene våre har vi fått Netlife Research til å gjøre en brukertest. En del av undersøkelsen var en eyetracking av brukerne mens de leste utvalgte eddanettsteder.

Undersøkelsen viser blant annet at så godt som hele artikkelteksten leses og at folk scroller og leser langt nedover frontene. 

Resultatene ga oss både nye innsikter og bekreftet noen av våre antagelser, som var basert både på andre eyetrackundersøkelser og på ymse brukerstatistikk.

De fire nettutgavene som ble testet var dt.no, tb.no, sb.no og dittoslo.no. Testpersonene var jevnlige lesere og kom fra dekningsområdet til en av de fire mediehusene.

 Her er noen av de viktigste funnene:

• Når folk kommer inn på  fronten er typisk adferd at de scroller langt nedover siden for å få et overblikk før de scroller opp igjen og velger saker de vil klikke på.
• Folk klagde på til dels for store bilder og titler på fronten.
• Folk leser bildeteksten til store bilder i toppen nøye
• Inne i artikkelen leser folk langt nedover i teksten.
• Bilder i hele tekstbredden er ikke et hinder for lesning når folk er interessert
• Mellomtitler er viktige blikkfang (Som påvist i andre eyetrackundersøkelser, f.eks Poynters )
• Ansikter er blikkfang i bilder (Også påvist i Poynters undersøkelse)
• Siden det er et tomrom nedenfor brødteksten får ikke leseren med seg elementene lengre ned
• Elementer i høyrespalten, som faktabokser, får liten oppmerksomhet, i det minste når de står helt alene.
• Ikke overraskende indikerer testen at godt skrevne saker om engasjerende emner leses mer enn tyngre tekster om mer abstrakte emner.

Denne heatmapen illustrerer flere av poengene i punktlisten over.

Hva gjør vi med dette:

Kunnskapen fra testen blir brukt både i det langsiktige utviklingsarbeidet vi gjør både teknisk og redaksjonelt. Dessuten er dette viktige tilbakemeldinger for alle som sitter rundt i mediehusene våre og desker frontene.

Vi har hatt litt rusk i maskineriet med artikkelmalen vår og har ikke vært helt tipptopp fornøyd med den. Utviklerne har jobbet mye med dette i det siste og ruller ut ny design til uka.

Denne bøter på problemet burkertesten påviste med at det tomme feltet under brødteksten stopper for videre lesning av elementene under.

Testen ble gjort for noen uker siden. I tiden etter har vi lansert betraktelige forbedringer på verktøyet frontredigererne bruker til å deske fronten.

Dermed blir det mye mindre teknisk mekk og mer tid til å jobbe med den journalistiske presentasjonen av sakene. Det vil forhåpentlig føre til at virkemidlene står mer i stil med sakenes innhold.

Metodikk

Eyetracktesten er gjort av Netlife research som del av en større brukerertest. Den er gjennomført med åtte testpersoner med alder fra ca 20 til ca 60. Alle de åtte testpersonene har tilknytning til dekningsområdet til en av de fire nettutgavene som ble testet.

Du finner flere heatmaps fra undersøkelsen i full oppløsning på vår flickrkonto. Alle bildene har CC-BY SHARE ALIKE-lisens.

Related posts:

1. Nytt design på alle Eddas nettaviser – slik har vi tenkt

Vi gjorde nylig en kvantitativ mobilundersøkelse på avisenes mobilversjon som viste at 91,9 % bruker mobil til oppdatering hjemme. 74,3 % bruker browser, 15,5 % bruker app. Resten vet ikke hva de bruker.

I hvilke situasjoner bruker du mobilen for å oppdatere deg?

Grunnlag
Statistikken ovenfor er basert på tall fra en spørreundersøkelse som ble promotert via en popup på alle lokalavisene, på mobilversjonene. 3589 lesere har svart på spørsmålene.

Surfer på nett med touch-mobil hjemme
Leserne bruker mobilen hjemme og de som leser avisen med mobilen er stort sett enten på smartphone eller iphone. Så vi vet at vi skal designe for touch og vi vet at leserne ikke nødvendigvis tviholder seg i et buss-håndtak med den ene hånden mens de leser avisen med den andre, de sitter like gjerne hjemme i godstolen.

Men hva er det leserne synes er viktig å ta med av egenskaper når de er på mobil web?
Lokalavisene er jo så mye mer enn bare lokale nyheter, de har funksjoner som mest kommentert, søk, markedsplass, abonnement, fordelskort, personalia, kulturkalender osv. Listen er lang. Dagens mobilversjon er rimelig strippet for alt som ikke er lokale nyheter. Vi ville finne ut om leserne kan fortelle oss hvor vi bør bruke kruttet i en mobiltilpasset lokalavis, så vi gjennomførte en Kano-undersøkelse.

Kanoundersøkelse
En Kanoundersøkelse kan bidra med å forstå lesernes preferanser. Hvilke elementer som må være med, hvilke som er overflødige og hvilke som kan bidra med å heve brukeropplevelsen. Det er ikke nødvendigvis slik at mer og mer funksjonalitet betyr det samme som en mer og mer fornøyd leser. Noe funksjonalitet kan faktisk bidra til å svekke brukeropplevelsen, og det hadde da vert mer positivt om den ikke var der.

Fordeler med å bruke Kano:

• Vi tilegner oss kunnskap om hva som bør prioriteres i utviklingen
• Identifiserer hvilke egenskaper som har mest innvirkning på brukeropplevelsen
• Vi kan finne ut hvilke egenskaper vi trenger å fokusere på for å skape begeistring hos leserne
• Vi finner ut hvilke egenskaper det er bortkastet å bruke tid på

Referansematrise

Referansematrise

M = Must have – sier seg selv.
L = Linear – fornøyde brukere når funksjon finnes, misfornøyd når ikke funksjonen finnes.
E = Exciter – ikke misnøye om den mangler, men imponerer om den finnes.
R = Reverse – feil feature, vil forværre brukeropplevelsen.
Q = Questionable – delte meninger, ikke forstått spørsmålet.
I = Indifferent – brukerne bryr seg ikke om funksjonaliteten finnes, heller ikke om den mangler.

Dersom dette er gresk for deg, så får du en grei forklaring her og på Wikipedia

Viktige funn:
Leserne er som forventet opptatt av lokale nyheter. De vil også gjerne ha arkivsøk på mobil. Disse to tingene ble høyest prioritert.

Lokale nyheter

Lokale nyheter fikk L=Linear. Resten fikk toppscore på I=Indifferent.

Litt overraskende var det at artikkelkommentarer ikke fremstår som viktig. Artikkelkommentarer fikk høyest score på I = Indifferent – brukerne bryr seg ikke om funksjonaliteten finnes, heller ikke om den mangler.

Elementer som stort sett ikke forventes og ikke vil savnes var:

• TV Guide
• lesernes Avis
• fordelskort
• sette inn annonse i avisen
• lokal markedsplass
• boligstatistikk.

Søk i arkivet

Elementer som de fleste ikke vil savne hvis de ikke er tilstede, men som vil heve brukeropplevelsen for noen hvis de er tilstede var:

• søk i arkivet
• topplister som mest lest, mest delt og mest kommenterte lokale nyheter
• kulturkalender
• lokal værmelding
• kundeservice
• bildegalleri
• video

Grunnlag
Kanoundersøkelsen ble utført i perioden torsdag 24. november t.o.m. mandag 28. november. Det ble brukt Google Forms for å gjøre undersøkelsen. 378 lesere deltok i undersøkelsen via incentiver på avisenes facebooksider. Du kan se alle testresultatene her

Spørsmål?
Er det noe du lurer på, så bruk kommentarfeltet nedenfor.

Related posts:

1. Dittoslo-appen er Norges mest nedlastede nyhetsapp
2. Tidenes største katastrofeøvelse live fra mobilen

Vi har akkurat opprettet Sandkassas side på Google+. Selv om Google+ på langt nær har tatt av og de fleste fortsatt er i stuss over hva vi skal med det, er det greit å være tilstede. Så får vi heller se hva brukerne og vi i fellesskap finner ut av at vi skal bruke det til. Fra før er vi på Facebook, Vimeo, Twitter og Flickr.

Related posts:

1. Sandkassa på Facebook og Twitter
2. Deadline – Ostlendingen.no lanserer krim fra mediemiljø
3. Digitale mirakler i London

Deadline – Trailer from Jens Petter Larsen on Vimeo.

Snart kommer spenningsserien Deadline på Ostlendingen.no. Handlingen utspiller seg i Elverum, der en bombemann går løs. De fire episodene er produsert av studenter ved Høgskolen på Rena, med manus basert på en novelle av Østlendingens sportsleder Wenche Norberg-Schulz. Ut fra traileren å dømme holder produksjonen svært høy kvalitet.

Mer om produksjonen Dealine på Ostlendingen.no. Første episode slippes mot slutten av måneden.

Related posts:

1. To nye appelapper: F-b.no og Ostlendingen.no

Vi har automatisk redirect til mobilutgaven for iphone, men ikke for ipad. Når du kommer til mobilutgaven er det en lenke til nettutgaven, men ikke omvendt. Dermed krever det litt mer kunnskap for å besøke mobilutgaven med ipad. Det er også til  sammenlingning få ipadbrukere på mobilutgaven. Det er trolig grunnen til at iOS5 har en langt større andel der.

Related posts:

1. Sengetid er primetime på Eddas nettaviser
2. To nye iPhone-apper fra Haugesunds Avis
3. Fredriksstad Blad-appen nå også for iPhone

17. oktober  fikk alle Eddas nettsteder, med et par unntak, et helt nytt utseende.  Målet er at innholdet skal komme tydeligere fram og brukerne få bedre opplevelser. Vi har kastet ut kolonnene på forsidene, går fra et loddrett til et vannrett design.  Journalistikken skal styre hvordan forsidene ser ut, og annonsestørrelsene følger den nye bransjestandarden.

Se for eksempel tb.no, Dt.no eller Dittoslo.no for en kikk på det nye utseendet. (I høyremargen finner du lenke til alle nettavisene våre. Med et par unntak har alle nå det nye utseendet)

Forsiden, sekssjonssidene, artikkelmalen, menyer, navigasjon og og bildegallerier har fått nytt utseende. Forskjellene fra avis til avis kan være store, siden fleksibiliet har vært et av de viktigste målene.

I journalistisk presentasjon er plass hard valuta. Jo viktigere en sak er, desto mer plass. Dette gjennomsyrer tankegangen bak det nye rammeverket. Prioriteringen av saken skal bestemme innholdet. Redaksjonene får fleksibilitet nok til å bruke layout som det journalistiske virkemiddelet det bør være på nett også.

De viktigste grepet for å oppnå dette er overgang til en modulbasert forside. Der de gamle forsidene stort sett var inndelt med en rad med en stor sak og så to rader med to små, kan frontredigererne nå velge hva slags inndeling hver rad skal ha. Du kan bytte antall saker på hver rad så ofte du finner det nødvendig.

I tillegg til at saker nå kan få den plassen de fortjener ut fra innholdet, gir dette oss mulighet til å skape brudd og uforutsigbarhet i inndelingen av front og seksjonssider, i stedet for det faste rutenettet leserne hittil har møtt dag etter dag.

Utviklingsteamet, ledet av Espen Grimsgaard, har fått til dette ved å laget et system i publiseringssystemet vårt, Polopoly, hvor journalistene velger layout for hver rad nedover på fronten ut fra dette settet med moduler:

Vi valgte å lage dette systemet selv, i stedet for å kjøpe det ellers utmerkede verktøyet Dr. Front. Siden CMSet vårt brukes av både ganske store og svært små aviser, med veldig varierende ressurser på nett måtte vi ha et system som både gir stor fleksibilitet til de som ønsker det, men som også kan gi et fast og relativt automatisert system for de som trenger det.

Redaksjonene får nå et godt verktøy for moderne nettjournalistikk. De får også en stor utfordring. All fleksibiliteten er arbeidskrevende: Innholdet må prioriteres hardere. Det går med mer ressurser til desking av fronten og seksjonene, for å utnytte mulighetene til å lage gode brukeropplevelser av journalistikken vår hver eneste dag i store som små redaksjoner.

Mindre er mer
Jo mer vi kan kutte bort innhold som ikke trenger å være der, som ikke bli klikket på, desto lettere blir det for leserne å finne det gode innholdet. Vi har åpenbart latt oss inspirere av designtrenden Dagbladet.no startet med sin redesign for noen år siden. Erfaringen fra Dagbladet var at når de kuttet 95 % av lenkene steg antall klikk. For mye å velge mellom fører til færre valg. Vi håper på samme utvikling hos oss.

Janne Flusund har ansvaret for design på nett i Edda. Her er hennes oppsummering av de viktigste endringene i det nye rammeverket:

• Vi kutter innhold:
  Vi tenker nytt på seksjonssider. Seksjonssider er typisk lite besøkt, og er ofte en kopi av forsiden. Nå skal de være mer spisset mot hvert enkelt tema og det er kuttet ned masse på innhold som ikke trenger å være på seksjon. Tidligere var vi bundet til å måtte “fylle ut” en hel kolonne med innhold, noe som gjorde seksjonene lite fokuserte. Nå er det lagt opp til moduler slik at en seksjon bare skal inneholde moduler som har noe på den seksjonen å gjøre. Nå må nettredaktørene deske seksjonene, noe som gjør at de må tenke mye mer fokusert og prioritere knallhardt hvilke seksjoner de egentlig trenger. Slik får vi bedre seksjoner.
• Vi går fra vertikalt til horisontalt design
  Det ligger i det nye designkonseptet at vi går fra et vertikalt design til et horisontalt design. Vi kan jobbe med moduler og ulike layout. Vi er ikke lenger bundet til en layout på tre kolonner. Med de tre kolonnene så stopper blikket, siden deles i tre og blikket presser nedover kolonne 1 og må scrolle opp og ned og opp igjen for å få med seg det som liger i kolonne 2 og 3. Kolonne 2 var lite klikket på, men kolonne 3 var enda mindre klikket på. En vestlig leser typisk fra venstre til høyre, derfor fungerer det bedre med et horisontalt design der leseren kan scanne hele bredden nedover på linje fra venstre mot høyre.
• Mer dynamisk forside
  Mer fokus på dynamisk innhold, mindre statisk innhold som ingen klikker på. Vi har sett at det statiske innholdet som lå i kolonnen til høyre for artiklene ble lite klikket på. Faste elementer har en tendens til å bli rammet av banner blindness-effekten, de blir etterhvert oversett av leserne. Med det nye rammeverket må nettredaktørene prioritere mye bedre og ta bort mye av det statiske innholdet som ingen klikker på. Det er lagt opp til at redaktørene skal bruke mer av de dynamiske elementene for å promotere nye tjenester heller enn å legge opp et statisk element som blir liggende år etter år. Vi får et mye bedre søk og meny med megameny som gjør at leserne kan søke i alt innhold og produkter og tjenester, ikke bare nyhetssaker.
• Megameny
  Med den nye megamenyen kan vi vise frem mye tydeligere hva som gjemmer seg bak hvert menypunkt. Vi bruker mer plass og grupperer menyelementene. Eksemeplvis får vi snart en ny markedsplass med bookingtjeneste hvor “Sett inn annonse” får en stor megameny som viser alle kategoriene og vei inn til annonsering i en megameny.
• Avis for alle
  I denne rammeverksprosessen har det vert viktig for meg at vi har fokus på Universell utforming. 20% av befolkningen har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. I det nye rammeverket har vi lagt stor vekt på å tilrettelegge både design med gode kontraster og fintstørrelser, html som fungerer optimalt med skjermlesere og tastaturnavigasjon og innhold som er tilgjengelig. Dette blir en prosess som vi kommer til å fortsette å fokusere på fremover. Alle som er med på å legge energi inn i avisen, både designere, utviklere og redaktører må bli bevisst på prinsippene for en mer brukervennlig og tilgjengelig avis.
• Gridbasert html, 1280 skjermer og nye annonseformater
  I fjor kom de nye annonseformatene. Vi var raske med å legge opp det gamle rammeverket med bredere kolonne 1 slik at vi fikk inn de nye formatene. Men det er først nå vi virkelig har utnyttet de nye mulighetene som det nye annonsekonseptet gir. De nye annonseformatene går opp i en grid, noe som gjør at vi nå kan lage et design som har en grid som går opp i bredden siden alle bannerne har et format som slutter på -80.
• Vi har lagt opp til en grid på 980 som støtter bedre de nye annonseformatene og gjør det mye lettere og mer fleksiblelt for oss å designe nyvinninger på avisene. Jeg gleder meg til å designe nye moduler på det nye rammeverket, nå har vi mye mer spillerom! Tidligere kunne vi ikke designe noe som gikk over de 3 kolonnene på grunn av måten det var byget opp på, men nå kan vi designe hele horisontale rader og putte de inn.
• Utvikling hver dag
  Dette åpner for mye mer fleksibilitet i den videre utviklingen av rammeverket. Vi kan raskt teste ut nye konsepter uten å måtte gjøre en helt ny rammeverksprosess. Målet er at vi nå skal utivkle rammeverket kontinuerlig bit for bit, noe som gjør at vi antagelig ikke vil ha behov for å gjøre en total rammeverksprosess/redesign igjen men altså gjøre endringer mer gradvis. Dette er bedre for leserne våre og vil gi oss mer spillerom for løpende innovasjon og testing.
• Flat meny-struktur
  Vi slutter å tenke hierarki i menyer, og ten ker mer i bane av kontekstuell meny. Menyen er mer oppløst, det betyr at hovedmenyen ikke lenger må kopieres ned på alle undersider. Nå kan vi lage under sider som har en meny som er relevant for hver brukeroppgave for hver side. Slik unngår vi å ha mange lag med menyer på undersider.
• Løsrevet bildegalleri
  Vi har laget et nytt bildegalleri som r løsrevet fra en galleri-seksjonsside. Slik kan vi lenke til en fullskjermvisning av galleriene uten å måtte vise frem først 3 menyrekke med menyhierarki før bildene dukker opp. Nå er bildene i fokus.

Gi oss tilbakemeldinger
Vi gleder oss til å se hvordan det nye rammeverket blir brukt i praksis, både av redaksjoner og brukere. Har dere innspill til oss i Edda Utvikling eller til enkeltredaksjoner i Edda om dette er det bare å bruke  kommentarfeltet. Vi vil vite hva dere mener.

Related posts:

1. Mobil videresending på plass for alle Eddas nettaviser
2. Sengetid er primetime på Eddas nettaviser