Heatmap over lesning av fonten på dt.no. Klikk på bildet for å få opp bilde av hele fronten.

Etter lanseringen av nytt design på alle nettavisene våre har vi fått Netlife Research til å gjøre en brukertest. En del av undersøkelsen var en eyetracking av brukerne mens de leste utvalgte eddanettsteder.

Undersøkelsen viser blant annet at så godt som hele artikkelteksten leses og at folk scroller og leser langt nedover frontene. 

Resultatene ga oss både nye innsikter og bekreftet noen av våre antagelser, som var basert både på andre eyetrackundersøkelser og på ymse brukerstatistikk.

De fire nettutgavene som ble testet var dt.no, tb.no, sb.no og dittoslo.no. Testpersonene var jevnlige lesere og kom fra dekningsområdet til en av de fire mediehusene.

 Her er noen av de viktigste funnene:

• Når folk kommer inn på  fronten er typisk adferd at de scroller langt nedover siden for å få et overblikk før de scroller opp igjen og velger saker de vil klikke på.
• Folk klagde på til dels for store bilder og titler på fronten.
• Folk leser bildeteksten til store bilder i toppen nøye
• Inne i artikkelen leser folk langt nedover i teksten.
• Bilder i hele tekstbredden er ikke et hinder for lesning når folk er interessert
• Mellomtitler er viktige blikkfang (Som påvist i andre eyetrackundersøkelser, f.eks Poynters )
• Ansikter er blikkfang i bilder (Også påvist i Poynters undersøkelse)
• Siden det er et tomrom nedenfor brødteksten får ikke leseren med seg elementene lengre ned
• Elementer i høyrespalten, som faktabokser, får liten oppmerksomhet, i det minste når de står helt alene.
• Ikke overraskende indikerer testen at godt skrevne saker om engasjerende emner leses mer enn tyngre tekster om mer abstrakte emner.

Denne heatmapen illustrerer flere av poengene i punktlisten over.

Hva gjør vi med dette:

Kunnskapen fra testen blir brukt både i det langsiktige utviklingsarbeidet vi gjør både teknisk og redaksjonelt. Dessuten er dette viktige tilbakemeldinger for alle som sitter rundt i mediehusene våre og desker frontene.

Vi har hatt litt rusk i maskineriet med artikkelmalen vår og har ikke vært helt tipptopp fornøyd med den. Utviklerne har jobbet mye med dette i det siste og ruller ut ny design til uka.

Denne bøter på problemet burkertesten påviste med at det tomme feltet under brødteksten stopper for videre lesning av elementene under.

Testen ble gjort for noen uker siden. I tiden etter har vi lansert betraktelige forbedringer på verktøyet frontredigererne bruker til å deske fronten.

Dermed blir det mye mindre teknisk mekk og mer tid til å jobbe med den journalistiske presentasjonen av sakene. Det vil forhåpentlig føre til at virkemidlene står mer i stil med sakenes innhold.

Metodikk

Eyetracktesten er gjort av Netlife research som del av en større brukerertest. Den er gjennomført med åtte testpersoner med alder fra ca 20 til ca 60. Alle de åtte testpersonene har tilknytning til dekningsområdet til en av de fire nettutgavene som ble testet.

Du finner flere heatmaps fra undersøkelsen i full oppløsning på vår flickrkonto. Alle bildene har CC-BY SHARE ALIKE-lisens.

Related posts:

1. Nytt design på alle Eddas nettaviser – slik har vi tenkt

Det er flere ting vi ønsker å oppnå med et nye designet:

• Kortere vei fra landingsside til kjøp
• Øke leserbidrag
• Sømløs integrasjon av tjenester
• Økt klikkrate

Noe av det som bør forbedres er for mye informasjon på produktsiden både om produktet, priser og butikker. “Jeg vil bare se det jeg er interessert i og ikke alt mulig annet.” Utfordringen ligger i å finne nøyaktig hva det er leserne bryr seg om og fjerne funksjonalitet og innhold som ikke bidrar til å løse brukeroppgaven. En annonse som ikke er relevant vil leserne gjøre sitt ytterste for å unngå å se. Noen dytter til og med hele nettleservinduet til høyre ut av skjermbildet for å slippe å se reklamer i høyre kolonne. Det som er viktig å merke seg her er at dersom reklamen er relevant nok så havner den jo innenfor ”…det jeg er interessert i”

Funn i skjemadesign for brukererfaringer
Et av målene med nye prisguide er å øke lesernes bidrag i form av brukererfaringer på produkter og nettbutikker. Lesere som har som mål å finne informasjon, lære og utforske har nytte av å vite hva andre mener om produktene og hvilke erfaringer de har gjort seg med ulike nettbutikker.

Jeg er ikke journalist! kommenterte en testperson da han ble bedt om å finne på en overskrift til produkterfaringen sin. Skjemaer designes fortsatt ofte som tradisjonelle artikler med felter for ”overskrift”, ”ingress” og ”innholdsfelt”. Det er jo kjekt å ha en overskrift eller…? Våre funn viser at:

• Skjema bør legges opp som en naturlig dialog, som et forløp i en samtale. En testperson kommenterte at han ville listet opp fordeler og ulemper fremfor å skrive en lang og sammenhengende tekst dersom han skulle anbefale et kamera til en venn.
• Ved å inkludere ulempene blir anbefalingen mer troverdig. En typisk selgende tekst derimot ville bare fremhevet fordelene ved produktet.
• I en produkterfaring er det mer naturlig for leseren å skrive en ”oppsummering” fremfor en ”overskrift”. Når sist svarte du på et spørsmål med å først finne på en overskrift på det du skal til å si?
• Et bilde eller brukernavn knyttet opp mot innlegget gjør at leseren kan huske personer over tid og referere til denne i andre sammenhenger.

Handlelister eller handlekurv?
Brukergruppen som fortsatt er i utforskende søk modus er ikke i direkte modus for kjøp.

Ikke alle klikker på ”kjøp” knappen fordi de har til hensikt å kjøpe produktet. Enkelte bruker handlekurv funksjonaliteten som en liste over potensielt interessante produkter.

Prisguide er ikke en nettbutikk, men leverer produkt og prisinformasjon og sender deg videre til flere ulike norske nettbutikker. Det finnes ikke noen check-out prosess på prisguide. Er det da riktig å bruke metaforer som ”handlekurv” og ”kjøp”? Jeg tror ikke det, så jeg brukte begrepet ”legg i liste”. Det som kompliserte ytterligere var sammenligne funksjonaliteten som jeg ville bake inn i den samme funksjonaliteten for å forenkle optimalt. Testresultatene viste at:

• Testpersonene hadde problemer med å forstå listefunksjonen og hvilken funksjon den faktisk hadde.
• Sammenligne er et så verdifullt triggerord at vi bør vurdere å splitte listene i to ulike funksjoner.

Vi vil gjerne få hjelp fra leserne på hvordan listene bør være – hvordan syns du listene bør være?

No related posts.