CC - Håvard Solheim (Edda Media)

Christian Godske [Digital Evangelist, MediaCom] hadde tatt turen fra Danmark og startet med å oppsummere mer eller mindre kjente sannheter/spådommer om medias fremtid:

• vi ser kanskje the death of mass media, men vi har masse media
• om ikke TV som kanal har sunket drastisk i oppslutning så er ikke folk (med unntak av de eldste i befolkningen) fornøyd med det de får i tradisjonell kringkasting
• vi kommer til å se mer og mer av seamless integration
• med information overload er det stadig behov for filtere med troverdighet (redaktører)

Det er 3,5 mrd samtaler på nett hver dag.
Christian Godske, MediaCom

Tittelen på Christian sitt foredrag var The Age of Dialouge, så det var kanskje ingen overraskelse at Christian sitt resonnement etter hvert var at markedsføring ikke lenger handler om hvem som roper høyest, men at det er den som på best mulig måte tar del i dialogen som vinner frem med sitt budskap.

For å plassere dialog som verktøy i begrepet ”Marketing 2.0” brukte Christian følgende bilder:

• Hunting: Man går etter massene på tradisjonelt vis og skaper en kortsiktig effekt (salg).
• Farming: Individuell dialog med langsiktig effekt (bygge brand), men som også kan ha en kortsiktig effekt.

Christians eksempler på selskaper som går i dialog:

• Dominos pizza: Når selskapets ansatte valgte å publisere en video med heller uheldig innhold publiserte Dominos en respons ved hjelp av samme medium (video) i samme kanaler.
• Virgin Atlantic: Benytter Facebook til å gå i aktiv dialog
• Willitblend.com
• Comcast: Benytter Twitter for å aktivt oppsøke folk som trenger hjelp (Ett spørsmål besvart via Twitter = mange færre samtaler til kundesenteret)

Mest interessant var det kanskje at Christian setter spørsmålstegn ved om Facebook er løsningen på en annonsørs drømmer – det finnes samtaler det er upassende å delta i.

CC - Håvard Solheim (Edda Media)

Gunnar Stavrum [Ansvarlig redaktør, Nettavisen] var invitert til å snakke om suksesskriterier for brukerbetalte modeller. Gunnar gikk gjennom hva de gjorde på Nettavisen, og som påpekt fra salen var det kanskje snakk om mer rene leads og utnytting av sin distribusjon enn brukerbetaling rundt eget innhold:

• minrente.no: Lead/betaling pr formidlet lån
• match.com: Leads/cut på brukermasse formidlet
• Rikstoto: Nettavisen tjener mer på å være kommisjonær enn annonsebærer
• meglerguiden.no: Leads pr formidlet megler

Mer interessant var det imidlertid med Gunnars generelle tanker rundt nettmedier og tekstreklameplakaten. Hvorvidt hans betraktninger er et resultat av siste dagers disputt mellom Nettavisen og generalsekretær Per Edgar Kokkvold vites ikke, men Gunnar spår en diskusjon om etikk og tekstreklameplakaten for å ha levedyktig journalistikk på nettet.

Vi henger igjen i gamle modeller, mens blogger ikke trenger å bry seg. Det er for mange papirmennesker i ledende stillinger.
Gunnar Stavrum, Nettavisen

Han gjorde også et poeng av at papirmedier og TV mottar statlig støtte (pressestøtte, momsfritak, lisens) i motsetning til nettaviser som må klare seg selv. Et poeng som selvfølgelig er mer tydelig for Nettavisen enn majoriteten av mediehus som stammer ut fra tradisjonelle medier.

Gunnar trakk frem vektklubb.no som det første eksemplet på en brukerbetalt tjeneste som gir gode resultater. Han pekte også på at det ikke er noen tilfeldighet at VG publiserte flere artikler om hvor mye Ola Nordmann hadde slanket seg ved hjelp av Vektklubb rett etter nyttår. Nettavisen vil i løpet av kort tid gjøre noe liknende med hjerneklubb.no.

Gunnars fremste budskap var relativt tydelig: Det må være greit å ha en enda mer kontekstuell tilnærming mellom inntekter og redaksjonelt innhold enn i dag, uten at det går på bekostning av vanntette skott rundt redaksjonene.

Gunnars uttalelser dannet selvfølgelig grunnlag for den avsluttende paneldebatten hvor samme mann mente mange redaktører undervurderer sitt brand. Jan Omdahl [Dagbladet] sa seg enig, men påpekte samtidig at mange overvurderer sitt produkt. En sausing mellom journalistikken og komplimenterende partnere kan ødelegge i lengden mente han.

Før paneldebatten var det imidlertid tid for Per Einar Dybvik [CTO Aspiro, CEO Wimp] som skulle snakke om nye forretningsmodeller som funker. Per Einar startet med en underholdende og nostalgisk gjennomgang av historien bak musikk på mobiltelefoner. Dybviks resonnement var så vidt jeg fikk med meg at det stadig har blitt dårligere marginer på contentsalg (på mobil) som ringetoner fordi man til stadighet har blitt mer lovlige (les: inngått avtaler med plateselskapene). Wimp var så vidt jeg kan forstå svaret på Aspiros synkende marginer da det ved distribusjon av musikk ligger en stor kostnadsbase i bunn (kostnader til plateselskapene). Deres syn er at brukerbetaling er den eneste dugelige forretningsmodellen rundt musikk.

Dagens konferansier Ruben Søgaard [MediaCom] introduserte Per Einar Dybvik og Wimp med følgende spark i leggen: ”Ikke bli overrasket hvis Spotify nevnes.” Ruben traff godt. Som påpekt av Jan Omdahl under paneldebatten kunne det virke som om Aspiro er mer opptatt av å snakke om hvor dårlig businessmodell som ligger bak Spotify enn å fortelle om sitt eget produkt.

Det finnes alltid en idiot du kan overbevise om å investere. Investeringsrykter bidrar til en pen exit for eierne.
Per Einar Dybvik [CTO Aspiro, CEO Wimp]

Hvis man skal tro tallene som sirkulerer om Spotifys konverteringsrate og annonsesalg hittil kan han ha et poeng. Og under paneldebatten poengterte han videre:

Det er ikke vanskelig å skaffe kunder (brukere) så lenge man gir bort noe gratis som egentlig koster penger.
Per Einar Dybvik [CTO Aspiro, CEO Wimp]

Det kan være et godt råd fra Jan Omdahl å rette fokuset tilbake til sitt eget produkt.

For paneldebatten sin del ble vel konklusjonen like åpenbar som den har vist seg vanskelig i praksis: Vi må skape produkter som virkelig motiverer for betaling.

No related posts.