Poster med stikkord Sosiale medier

Diskusjon.no i ny forumversjon

Fredag 19. februar var dagen vi oppgraderte en av Norges største diskusjonsarenaer, en jobb som har pågått siden slutten av fjoråret. Noen timer forsinket start, for å spare de mange brukerne som diskuterte 20km skiskyting for menn, ble forumet i IPB2 drakt tatt ned rundt midnatt og utover de sene nattetimer erstattet med IPB3. Med tanke på triumfen til skiskyttergutta var det vel verdt en liten forsinkelse slik at brukerne våre fikk skreket fra seg gledesropene i OL-forumet.

Vi har vokst oss veldig store og ny versjon av en smått utdatert programvare har stått på agendaen siden Invision lanserte IPB3 i fjor sommer. Ny forumversjon gir oss et langt bedre fundament og åpner flere dører. Vi nevner i fleng:

  • Tettere integrasjon med tjenester som Facebook og Twitter
  • Fornyet blogg-funksjon.
  • Mulighet for Facebookconnect og OpenID
  • Stor forbedring av modereringsverktøy
  • Poengiving av de beste bidragene, slik at de lettere kan trekkes frem
  • Mulighet til private diskusjoner
  • Profilsider mer i stil med sosiale medier.

Viktigst av alt er nok hvor mye enklere det blir med bruk av tredjeparts-applikasjoner. Vi vil nå i langt større grad kunne tilpasse forumet slik vi ønsker.

Med en av Norges største brukermasse er vi utrolig heldige som hadde flere gode ildsjeler som hjalp til med testing og gjennomføring av oppgradering, ledet av våre “driftsguruer”.  Det er ikke mulig å klage på jobben man har når man er omringet av ildsjeler som utviser engasjement og innsats som pusher oss fremover. De fortjener en best mulig arena for å komme med bidrag, noe vi nå forsøker å gi dem.

For nysgjerrige sjeler kan man lese mer om IPB3 her.

Tags: ,

Forskningsprosjekt på brukerskapt innhold

Laboratory by tk-link CC BY-NC-SA 2.0

Laboratory by tk-link CC BY-NC-SA 2.0

Edda Media har sammen med SINTEF, NRK, Deichmanske Bibliotek, Making Waves og Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo søkt om midler til et forskningsprosjekt for å se på hvordan man kan skape kvalitetsinnhold via sosiale medier. Noen av hovedmålene for prosjektet er å definere kriterier for hva som definerer kvalitet i brukerskapt innhold, se på hvilke prosesser som hever kvaliteten samt se på hvilke konsekvenser økt kvalitet på brukerskapt innhold har å si for oss som er etablerte innholdsleverandører.

For vår del handler det om at vi stiller med erfaringer og testdata på en del av det arbeidet vi alt gjør på sosiale medier som lesernes avis, bloggere, artikkelkommentarer osv. Samtidig gjør det at vi får strukturert arbeidet vi gjør på en mye bedre måte slik at det i seg selv økt gevinst for oss. Selve forskningsarbeidet skal SINTEF gjøre. Vi vil forhåpentligvis litt lenger fram i tid, og via SINTEF, komme med mer detaljer rundt prosjektet og de funnene vi i felleskap med de andre deltakerne i prosjektet kommer fram til.

Tags: , , ,

Referat NONA – Trenger vi regler for journalisters bruk av sosiale medier?

Foto av: Arnstein Larsen (arnsteinlarsen.no)

Foto av: Arnstein Larsen (arnsteinlarsen.no)

The Norwegian Online News Association (NONA) holdt en debatt på onsdag 18/11 i VG-huset med temaet ”Trenger vi regler for journalisters bruk av sosiale medier?” I panelet satt Nina Nordbø som er sosiale medier rådgiver i NRK, Espen Egil Hansen sjefsredaktør VG NettJan Omdahl internett- og teknologikommentator i DagbladetJohn Einar Sandvand digital strateg Aftenposten og Hanne L Kirkenes som er  vaktsjef i ABC Nyheter.

Debatten ble filmet og det er rykter om at den er på vei ut på nettet. Når den kommer skal vi sørge for å lenke til den (så si i fra hvis den kommer ut og vi ikke merker det). Siden det er passe meningsløst å skrive et langt referat fra en debatt det kommer ut video fra, tar jeg bare med innledningen og noen helt konkrete gode tips som ble gitt i debatten.  Man var tross alt innom ganske mye på de to timene, selv om man den andre timen gikk veldig i ring.

Først til å innlede var Sandvand fra Aftenposten. Hos dem er sosiale medier å regne som offentlig rom, så fikk det heller være at det var mer tilgjengelig. De har også satt opp tre hovedprinsipper i Aftenposten i forhold til sosiale medier:

  1. De er grunnleggende positive til deltakelse i sosiale medier og det skal være med på å synliggjøre erfaring og kompetanse
  2. Det må en måte som ikke svekker objektivitet og integritet
  3. Forutsetter at man opptrer lojalt mot Aftenposten

På spørsmål om hva de gjorde med de tingene som fort havner i gråsonen av disse prinsippene sa han at dette skulle de ta når det kommer.

Nina Nordbø fra NRK sa at de jobber med spilleregler for sosiale regler nå men ikke hadde noe ferdig. Videre så var hennes observasjon at de som var mest kritiske og ville ha strengest mulige regler var de som enda ikke hadde kommet seg på sosiale medier og helst vil slippe.

Hos VG hadde de så strenge regler for integritet, at Espen Egil Hansen mente dette måtte være dekkende for sosiale medier også. Dette var tross alt det minste problemet mediebransjen hadde, men det var dog viktig å ha fokus på dette mens det ennå var tid. Det ble i alle fall avkreftet at de hadde noen egne regler og retningslinjer på sosiale medier.

I Dagbladet så jobbes det også nå med å definere noen regler, selv om Jan Omdahl mente det var fryktelig lite “dagbladsk” å skulle ha regler for slikt. Han hadde derimot et interessant spørsmål til Jon Einar Sandvand ang lojalitet; Når de fra Dagbladet som var på twitter ble bombardert med spørsmål ang ”se-så-gal-han-er-kongo-forside” skulle de da svare eller ville det ha vært illojalt?

Helt sist i innledningen var det spennende fra ABCnyheter og Hanne LK var at det var journalistene selv som hadde presset fram et ønske for regler.

Ellers vil jeg oppsummere de to timene i en liste tips som ble gitt:

  • Bruk aktivt søk framfor å kun basere seg på de man følger for info. Tweetgrid ble nevnt som eksempel for å følge med. (tror det var noen i salen?)
  • Vi må slutte å late som journalister er objektive (men de må fortsatt beholde integriteten) – Jan Thoresen, Klikk.no
  • Vær personlig men ikke privat. – Hanne L Kirkenes
  • Det er leserne som bestemmer objektivitet og integritet (slik jeg tolket det, underforstått det man skriver) – Jon Einar Sandvand
  • Spør deg selv om handlingen gjør deg i bedre eller dårligere stand til å gjøre jobben din – Nina Nordbø
  • Vær med i alle grupper, både de som er for og i mot et tema, pass heller på ytringer – Rino Andersen, DT (salen)
  • Bruk sosiale medier på samme måte som bloggerne, de ligger tross alt foran oss i løypa på det meste og har gjort det lenge. – Jon Einar Sandvand
  • Spør deg selv, hva vil jeg her? – Nina Nordbø

Ellers er det eneste bloggen jeg har kommet over som har nevnt debatten så langt, Frk. Makeløs sin post om “Toppbloggere og lenkekjærlighet“.

Tags: , ,

Amatørene kommer! Hva gjør mediene? – Dag 1

I den store mengden seminarer og innslag på konferanser om sosiale medier er det herlig befriende å kunne dra på et rent forskningsseminar på sosiale medier. Seminaret ”Amatørene kommer! Hva gjør mediene?” ble arrangert av prosjektgruppa ”Amatører # Profesjonelle” ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.

Først var det en innledning av Karoline Andrea Ihlebæk som tok for seg litt dette med skille mellom produsent og konsument og at dette flettes mer sammen. Samtidig forskjellen på hva man legger i ordet amatør. Amatør blir som oftest regnet som nedlatende, men man kan se en forskjell på definisjonen av ordet på for eksempel Wikipedia og i diverse ordbøker. Min helt personlige refleksjon er at den erfaringen, utdannelse og praksis som mangler hos amatører kan håndteres ved strenge regelsett for produksjon.

Etter innledningen var det ett innlegg fra Alexander Eidsæther, prosjektleder, Media Innovasjon, TNS Gallup. Det har vært litt buzz fra TNS de siste dagene i forbindelse med Interbuss undersøkelsen de nå har gjennomført. Noe har vært referert i andre medier tidligere, men det som jeg noterte meg var følgende: 90 % i Norge har mulighet til å komme seg på internett, dette er høyt i internasjonal sammenheng da snittet i Europa er på 50 %. Minst 86 % er på nett en gang i måneden mens 73 % hver dag. Aldersgruppen 60+ bruker over en time på nett om dagen. 63 % i samme aldersgruppe er med i ett eller flere nettsamfunn. Hvis vi går over til Facebook så er det 2.04 mill brukere på Facebook fra Norge, like mange som i Sverige, mens Tyskland 2.5 millioner. Det har vært noen diskusjoner om hvor mange det faktisk er på Facebook fra Norge med jevne mellomrom, men det gjør faktisk tallet ganske plausibelt. Videre skriver 8 % blogg, 58 % har lagt ut bilder og video på nett mens 12 har lagt ut videoklipp. De eldste gruppene har en eksplosiv vekst. Ingen tap av de unge selv om de eldre kommer for fullt. De forventingene man har hatt tidligere til at de unge skulle forlate Facebook når foreldrene og tantene har altså ikke slått til. Twitter er veldig marginal, men har en overvekt av brukere som tjener over 600.000 i året. Twitter har også et større krav til deling av innhold enn sosiale medium som er lettere å bruke. En analogi var at Facebook var som VG mens Twitter ble litt som DN.

De i TNS hadde også kartlagt egenskaper for å lage en Word of Mouth indeks som var veldig spennende.  Den innerste sirkelen bestod av følgende felles egenskaper:

-          Nettverk
-          Talefør
-          Innovasjonsvillighet

Videre var det noen feltspesifikke egenskaper som kom utenpå den innerste sirkelen og disse var

-          Kjennskap
-          Interesse
-          Kunnskap

Jeg skulle ønske at jeg hadde tatt litt mer notater så jeg kunne forklare den bedre, for når denne kom opp så fikk den meg til å vandre langt av gårde inn i tankeverden.

Iacob Prebensen på Amatørene kommer! Hva gjør mediene?

Iacob Prebensen på Amatørene kommer! Hva gjør mediene?

Etter en kort pause var det klart for en av mine favoritter i ”twittersfæren” @iacob Prebensen. Blant alle som snakker opp og er med på å gi sosiale medier en hype er Iacob en viktig stemme for å reflektere litt mer på om alle sannheter så sanne.

NRK har gjort en del på brukerskapt igjennom tiden. Ikke bare på nett, men mest på TV som er deres primærkanal (<- sier man det?). Blant annet åpnet man opp med Standpunkt med spørsmål fra seerne, men der igjen var det bare 2 promille av seerne som fikk muligheten til å bidra. Et eksperiment fra Østnytt viste at vanlige folk blir engstelige for det røde lyset når det blir sending. Interkaktivitet seerne i mellom ser ut til å fungere bedre enn å trekke de inn i saken. Noe som er interessant for oss som har artikkelkommentarer.

Iacob sa også at det er en fryktelig liten del av bloggene som tar mesteparten av trafikken. Bloggene skal være mer konsentrert enn avismarkedet. 9 % av politiske bloggene som blir oppdatert jevnlig har noe sånt som en sidevisning pr dag. Toppbloggerne er hvitere, mannligere, og høyere utdannet enn de generell politiske kommentatorene. Så la han til at det er viktig å huske at politiske blogger er et spesielt segment.

Twitter som ser på seg selv som gressrot fikk gjennomgå spesielt. Veksten avtar og avtok også under valget på Twitter. Båndene mellom de 40 Twittrerne med flest followers i Norge er sterke (i allefall tilstede) og det er ikke mange amatører blant dem. I det store og hele viste han at nettverkene er ganske elitistiske på Twitter og at det handler om ressurssterke mennesker som finner nye måter å koble sammen.

Som eksempel viste han til facebookaksjonen som skal ”stoppe lisensavgiften” og som har 225.000 brukere. Altså over 10% av alle nordmenn på Facebook. Når de skulle organisere og protestere utenfor Marienlyst floppet det fullstendig. Men når en liten gruppe på Twitter kaster seg rundt dukker både #moltemyr opp og aksjoner og foreninger mot Datalagringsdirektivet opp.

Helt til slutt presenterte han det han kaller Myten om Amatøren.

-          Vi i media mener vi har verdens viktigste jobb (Vi vil så gjerne tro på det)

-          Teknologioptimisme (Sitter ledere som nytter teknologien)

-          Overeksponert deltakelse (Vanlighet er en viktig egenskap (være seg sjæl))

-          Inntekter, billig innhold, skaper klikk

Halvparten av befolkningen har en publiseringsplattform og 30% bruker den daglig.

Avslutningvis på et meget bra seminar så langt pratet Bente Kalsnes (@benteka), kommunikasjonsrådgiver, Origo (A-pressen og Bengler) litt om hvordan A-Pressen bruker Origio for å skape stoff til avisene. Jeg må si jeg ble imponert over hva de har fått til. Vi i Edda har vår Lesernes avis som er implementert flere av våre aviser, og flere av disse henter stoff daglig til papiravisen, men jeg tror nok ikke de er i nærheten av 3000 sider i året. Firdaposten alene skal hente 6 sider hver dag. KUDOS! Hun hadde også tre ”læresettinger” som jeg likte veldig godt:

-          Alle tjener på mer brukerskapt innhold
-          Lettere å få med seg lesere enn journalistene
-          Kvalitet kommer ikke av seg selv

Hun hadde også en liste over ”hvordan få til som firdaposten”

-          Følg med i kommentarfeltet
-          Synliggjør lesernes gode innspill i avisen
-          Hold leserne i hånda, vise hvordan det skal gjøres, snart er leserne eksperter
-          Journalister oppnår mye ved å lytte, nyansere og forklare – være åpne
-          Avvis brev, e-post, fax, bruk kommentarfelt eller kalender

Tags: , , , , , , ,

Hva kan vi tilby deg?

Jeg har lenge ønsket å blogge om vår virksomhet og tjenester, med den hensikt å få en god dialog med våre kunder, partnere, ansatte og leverandører. Derfor er jeg meget glad for at Edda har lansert bloggen du leser nå.

Jeg heter Frode Stenstrøm. Min rolle er rettet mot prosessetablering/-optimalisering ved støtte av teknologi, avgrenset til de områder som omhandler salg og support. Det er i denne anledning jeg ønsker dialog med deg ved å ta opp tema som:

  • Brukervilkår (Terms of Service) for våre online tjenester.
  • Tjenestebasert arkitektur – Hvordan vi lager – eller burde lage – tjenester som gir våre kunder bedre tilgang på våre produkter
  • Sikkerhet og Single Signon – Hva kan vi gjøre for at det skal bli lett for deg å bruke våre tjenester?
  • Sosiale nettverk – Ønsker du å se slike bedre integrert med våre systemer?
  • iPhone/Facebook applikasjoner – Ønsker du for eksempel abonnere på avisen som en iPhone eller Facebook applikasjon?

Før jeg setter i gang med bloggingen, hadde det vært fint å få noen kommentarer fra deg på:

  • Om du har interesse av temaene?
  • Hvilke tema ønsker du at vi setter fokus på først?
  • Er det andre tema som du ønsker at vi skal ta opp?

Legg igjen en kommentar, eller kontakt meg direkte på Twitter slik at jeg kan få en pekepin på hvilket tema jeg skal skrive om først. Takk for oppmerksomheten.

Tags: , , , , ,

Bakgrunnen for brukerombud på Diskusjon.no

Hos Diskusjon.no har vi et uttalt mål om å ta brukerne på alvor og ha et forum som er mest mulig brukerstyrt. Samtidig skal det mye til for å gjøre ord til handling, store (men tomme) ord er det ikke mangel på ute på Internett. Når vi nylig gikk ut med nyheten om at vi (som trolig første forum?) prøver ut brukerombud er hensikten å prøve å leve opp til litt av lovnadene.

Med fokus på brukerne
diskusjon.noDiskusjon.no kan, med opp mot 250 000 innlegg i måneden, anses som en temmelig stor aktør ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt, hva nettforum angår. I det siste tiåret har forumets flere tusen entusiastiske brukere skrevet over 14 millioner innlegg, som plasserer oss trygt innpå verdens topp 100 liste – målt i mengden innhold. Alt dette innholdet gir lesere, ikke uvanlig med godt over en halv million unike treff i måneden.

Det er mye vi kan skryte over og slå oss på brystet med av tall og resultater. Men før arrogansen tar overhånd er det en ting som aldri må glemmes og det er hvem som gjør Diskusjon.no mulig: Dets brukere, med deres entusiasme og ikke minst vilje til å gi bidrag. Det er med bakgrunn i dette faktumet, grundig befestet i vår arbeid med å tilrettelegge for et best mulig forum, at vi har iverksatt forsøket med brukernes egen representant.

Brukerombud som kontrollpunkt
Ombud er ikke et nytt fenomen i medieverdenen. Her hjemme har Bergens Tidende (som eneste avis) hatt på plass et leserombud en god stund, mens internasjonalt kan man se til en avis som New York Times. Men et forum skiller seg også fra en avis. For mens avisen baserer seg mye på egenprodusert materiale, er forum slik som de første avisene en gang var: Utelukkende bygget på bidrag fra lesere. De er et forums ”skribenter” og uten dem eksisterer det ingenting for andre å lese.

Brukerombudets oppgave er på papiret ganske så enkel: Å ivareta brukernes interesser og fremme deres perspektiv. Kanskje viktigst av alt, å ivareta deres rettigheter. Rollen er tenkt å bedre kommunikasjonen mellom brukere og redaksjon, samt brukere og moderatorteamet.

Nå kan det virke underfundig å snakke om rettigheter til en bruker. Normalt er fokuset veldig på hva som kreves av brukerne. Retningslinjer, juridiske betingelser og annet. ”Du må gjøre slik og slik for å få lov til å bidra her”. Setter man det på spissen er det tidvis ganske så småfrekt hva de som eier og drifter tjenester basert på brukerbidrag tillater seg. Enkelte tar til og med betalt. ”Kan du være så vennlig å betale oss for å gi oss bidrag”. De siste årene er det også reist flere problemstillinger rundt rettigheter. Facebook og Myspace eksempelvis, med brukere som gjorde opprør mot betingelsene for å få være med å bidra.

En annen holdning er ”dette er et tilbud, ikke en rettighet. Er du ikke fornøyd så stikk et annet sted”. På sett og vis kan man si at det er  riktig, spesielt med tanke på det redaksjonelle. Forumet er en formidlingskanal og faller deretter inn under de etiske normer som pressen for øvrig, med den vesentlige forskjellen at redigeringen skjer i ettertid. Her må det være en redaksjon som er “herren i huset”, i hvert fall for en tjeneste som Diskusjon.no som forholder seg til vær varsom-plakaten. Som formidler har man et juridisk bindende ansvar som medfører at dette ikke kompromitteres.

Men, når man kommuniserer med de som er våre ”skribenter” – de som vi er avhengig av og som bruker sin egen fritid til å gjøre tjenesten til hva den er -  skader det ikke med litt ydmykhet. Det skader ikke å la dem i mest mulig grad være med på å forme tjenesten de bruker og sørge for at de behandles korrekt. I hvert fall før vi ber dem ta sine bidrag til andre. Ikke minst skader det ikke å ha noen som sørger for at alle vi som jobber med å tilrettelegge for brukerne gjør en god nok jobb. Ha et kontrollpunkt. Dette kontrollpunktet er altså brukerombudet.

Integritet som fundament
Hvem ønsker å bruke sin egen tid til å bidra med innhold til en tjeneste man ikke stoler på og som ikke viser dem respekt og takknemlighet? Med et Internett smekkfullt av interaktive ”web 2.0” tjenester og annet som skriker etter surfernes oppmerksomhet bør man ikke leke med egen integritet. Det er og forblir brukernes privilegium å velge hvor man ønsker å bidra. Derfor ønsker vi å sette fokus på brukernes ønsker, hva som må til for at de velger å bidra hos oss – og ikke hos andre.

Et brukerombud vil, om det fungerer, være en av de viktigste faktorene for at vi sikrer vår egen integritet – og med det en bedre og mer levedyktig tjeneste. Vi kan gamble på at vi har selvinnsikt nok til å oppdage våre egne feil, men hvorfor ta den sjansen? Enten det er sett fra et redaksjonelt ståsted, eller fra de som tenker forretning. Viktigst av alt, vil det fra brukernes øyne være noe som bedre gir dem trygghet.

”Power tends to corrupt, absolute power corrupts absolutely” sa en gang historikeren Lord Acton. Det er vise ord enhver som finner seg i en situasjon hvor man har en form for makt jevnlig bør påminnes. Selv de med de beste intensjoner kan fort trå feil, med en virkelighets-modell som ikke går overens med Internetts gavmilde bidragsytere. Her behøves det kontrollpunkt og med det ble tanken om et brukerombud født.

Personvern, sensur, presseskikk, kundebehandling. Alt er stikkord som angår det å drifte et forum og den formidlingskanal den er. Med et brukerombud blir vi forhåpentligvis skjerpet. Hva skal ombudet gjøre? Hvordan skal den fungere optimalt? Alt dette er noe vi nå skal finne ut i den kommende evalueringsperioden. Og brukerne våre? De virker kjempefornøyd.

For å sitere en av dem: ”Om tiltaket har nødvendig effekt vil det bli svært lite for brukerombudet å gjøre. Alle skjerper seg når de vet at deres avgjørelser blir gjennomgått av begge sider.”

Nå håper vi at vi hører mye fra brukerombudet og at vedkommende er synlig både internt og eksternt. Forhåpentligvis vil det sørge for at tjenesten blir bedre og at brukere som ytrer seg på nett får sine interesser ivaretatt. For det er nok av media som ser ut til å forsømme sine ildsjeler og bidragsytere. Det er en felle vi virkelig ikke ønsker å fanges i. Vi ønsker ikke at det kun blir store ord som aldri blir til handling.

Om så skjer, så håper vi brukerombudet er der for å gi oss et velplassert og nødvendig spark bak.

Tags: ,

Sniktitt på nye prisguide – del 1

Vi jobber i disse dager med å utvikle en splitter ny utgave av prisguide. I sommer gjennomførte vi den første brukertesten i samarbeid med Netlife Research. Testpersonene var generelt sett fornøyd med de nye sidene, og klarte å navigere dem godt.

Det er flere ting vi ønsker å oppnå med et nye designet:

  • Kortere vei fra landingsside til kjøp
  • Øke leserbidrag
  • Sømløs integrasjon av tjenester
  • Økt klikkrate

Noe av det som bør forbedres er for mye informasjon på produktsiden både om produktet, priser og butikker. “Jeg vil bare se det jeg er interessert i og ikke alt mulig annet.” Utfordringen ligger i å finne nøyaktig hva det er leserne bryr seg om og fjerne funksjonalitet og innhold som ikke bidrar til å løse brukeroppgaven. En annonse som ikke er relevant vil leserne gjøre sitt ytterste for å unngå å se. Noen dytter til og med hele nettleservinduet til høyre ut av skjermbildet for å slippe å se reklamer i høyre kolonne. Det som er viktig å merke seg her er at dersom reklamen er relevant nok så havner den jo innenfor ”…det jeg er interessert i”

Funn i skjemadesign for brukererfaringerskjema skjema_ny
Et av målene med nye prisguide er å øke lesernes bidrag i form av brukererfaringer på produkter og nettbutikker. Lesere som har som mål å finne informasjon, lære og utforske har nytte av å vite hva andre mener om produktene og hvilke erfaringer de har gjort seg med ulike nettbutikker.

Jeg er ikke journalist! kommenterte en testperson da han ble bedt om å finne på en overskrift til produkterfaringen sin. Skjemaer designes fortsatt ofte som tradisjonelle artikler med felter for ”overskrift”, ”ingress” og ”innholdsfelt”. Det er jo kjekt å ha en overskrift eller…? Våre funn viser at:

  • Skjema bør legges opp som en naturlig dialog, som et forløp i en samtale. En testperson kommenterte at han ville listet opp fordeler og ulemper fremfor å skrive en lang og sammenhengende tekst dersom han skulle anbefale et kamera til en venn.
  • Ved å inkludere ulempene blir anbefalingen mer troverdig. En typisk selgende tekst derimot ville bare fremhevet fordelene ved produktet.
  • I en produkterfaring er det mer naturlig for leseren å skrive en ”oppsummering” fremfor en ”overskrift”. Når sist svarte du på et spørsmål med å først finne på en overskrift på det du skal til å si?
  • Et bilde eller brukernavn knyttet opp mot innlegget gjør at leseren kan huske personer over tid og referere til denne i andre sammenhenger.

Handlelister eller handlekurv? galleri
Brukergruppen som fortsatt er i utforskende søk modus er ikke i direkte modus for kjøp.

Ikke alle klikker på ”kjøp” knappen fordi de har til hensikt å kjøpe produktet. Enkelte bruker handlekurv funksjonaliteten som en liste over potensielt interessante produkter.

Prisguide er ikke en nettbutikk, men leverer produkt og prisinformasjon og sender deg videre til flere ulike norske nettbutikker. Det finnes ikke noen check-out prosess på prisguide. Er det da riktig å bruke metaforer som ”handlekurv” og ”kjøp”? Jeg tror ikke det, så jeg brukte begrepet ”legg i liste”. Det som kompliserte ytterligere var sammenligne funksjonaliteten som jeg ville bake inn i den samme funksjonaliteten for å forenkle optimalt. Testresultatene viste at:

  • Testpersonene hadde problemer med å forstå listefunksjonen og hvilken funksjon den faktisk hadde.
  • Sammenligne er et så verdifullt triggerord at vi bør vurdere å splitte listene i to ulike funksjoner.

Vi vil gjerne få hjelp fra leserne på hvordan listene bør være – hvordan syns du listene bør være?

Tags: , , , , , , , , ,

Bruk av flickr gallerier på artikler

Her for noen dager siden skrev Sören Karlsson i HD.se følgende melding på twitter:

Sören Karlsson på twitter

Sören Karlsson på twitter

Artikkelen kan du lese her. Det de rett og slett har gjort er å foreta et søk på flickr etter bilder også har de trykket på ”slideshow” som ligger oppe til høyre i søkeresultatet, når man har åpnet dette er det en lenke øverst til høyre hvor det står share. Trykkerm an på den får man opp lenken til både galleriet og en embed kode man kan legge inn i artikkelen.

Jeg forsøkte å spørre på twitter om hvilke åpenbare utfordringer twitterfolket så ved å gjøre dette i en sak. Det som gikk igjen var at man hadde mindre kontroll i forhold til hva man har om man legger inn en video fra YouTube. Personlig mener jeg det er en sannhet med modifikasjoner da man heller ikke har noen kontroll over hvilke videoer man får presentert som ”related” når en video er ferdig i YouTube avspilleren. Når man tar et søk på bilder hos Flickr har man også mulighet til å sette på ”safe search” som skulle ta noe.

For å se om jeg kunne sette opp et eksempel som var relatert til Edda avisene tok jeg utgangspunkt i F-B som nå kjører en del saker på Saab. Med det utgangspunktet at jeg skulle ha et galleri med bilder relatert til Saab som mål brukte jeg 10 min på å snevre ned et søk til et resultat som var relevant og godt nok. Det jeg brukte mest tid på var å legge inn ”stoppord” for å luke ut bilder i søket som ikke var gode nok. Juridisk skal det ikke være noe annerledes enn å embedde en YouTube video. Brukere har også muligheten til å reservere seg for slikt bruk i sine innstillinger.

Tags: , , , ,